I dag hadde jeg laget til en musikkoppgave til hjemmeskolen der elevene skulle finne sanger fra barndommen sin. Nå er de jo i barndommen fremdeles, men jeg mener de sangene man husker fra de tidlige barneår. De som man kan utenat uten å tenke over det. Eksempler kan være:
«Bæ bæ, lille lam»
«Mikkel Rev»
«Blomster små»
Det kom ganske mange ulike kjente og kjære barnesanger og plutselig ramlet det inn en som jeg husker spesielt godt fra jeg var liten.
Det bor en baker i Østre Aker
Det bor en baker i Østre Aker.
Han baker kringler og julekaker.
Han baker store, han baker små,
han baker noen med sukker på.
Og i hans vindu står rare saker,
tenk hester, griser og pepperkaker.
Og har du penger, så kan du få,
og har du ikke, så kan du gå.🧑🍳
Jeg ble helt nostalgisk og kjente sangminnene strømmet på. Denne hører jeg mamma synge inni hodet mitt. Det er ganske hyggelig når jeg ikke har hørt stemmen hennes på evigheter.
I løpet av dagen snakket jeg med den yngste avleggeren min og spurte om hun husket noen spesielle sanger fra hun var et lite kryp. Til moderens store skuffelse gjorde hun ikke det. Sikkert fordi jeg sang så sinnsykt mange forskjellige som den gladiåsyngemammaen jeg er. Jeg har sunget alle steder de har vært. Til alle døgnets tider og i alle sjangre. Gjerne ikke så mystisk at hun ikke husket det.
Den yngste hadde et langt repertoar som skulle synges før hun var klar for soving. Jeg husker godt sovemedisinsangen. Jeg prøvde meg innimellom for å få henne til å sovne litt raskere, men ble hurtig avbrutt. Den kunne bare synges om hun var helt klar for søvnen. Da tok hun ut smukken og sa: Nå mamma. Nå kan du synge den. Hun klarte nemlig ikke holde seg våken til tonene fra «Den fyrste song» av Per Sivle. Da gled øyelokkene igjen om hun forsvant inn i drømmmeland. Det er forøvrig en av de aller vakreste sangene jeg vet om.
Den fyrste song
Den fyrste song eg høyra fekk,
Var mor sin song ved vogga;
Dei mjuke ord til hjarta gjekk,
Dei kunde gråten stogga
Dei sulla meg so underleg,
So stilt og mjukt te sova;
Dei synte meg ein fager veg
Opp frå vår vesle stova
Den vegen ser eg enno tidt,
Når eg fær auga kvila;
Der stend ein engel, smiler blidt,
Som berre ei kan smila
Og når eg sliten trøytnar av
I strid mot alt som veilar,
Eg høyrer stilt frå mor si grav
Den song som all ting heilar
Så koselig innlegg ��
SvarSlettElsker også Den fyrste sing, men har i Milla sin barndom funnet en ny favoritt i Christine Sandtorv sin "Drømmeland" som måtte gjennomføres på en helt spesiell måte hver kveld ��
https://open.spotify.com/track/4syCSZjB1lZvcEF3QJbgH2?si=QOp-fcx7QguW24DHOzlRAg&utm_source=copy-link
Jeg også er veldig glad I henne! Skal sjekke ut "Drømmeland". Milla også er en frøken full av masse musikk og sanger (akkurat som sin mor ❤) Klem til dere!
Slett