Jeg har valgt å være hjemme fremfor å dra på et lite besøk, også for å belaste mindre. Kroppen min er merkelig og blir veldig oppspilt av å skulle på reise - uansett hvor jeg skal. Så planen var å ta det helt rolig.
Litt mer sliten enn forventet etter et besøk på jobb i går, men ved godt mot. Jeg manglet noen sikkerhetsnåler til bunaden som skal brukes i helgens konfirmasjon og bestemte meg for å gå ned til Europris for å finne noen. Jeg trasket nedover mot butikken, snakket med de trofaste fuglene mens jeg lurte på om det var noe mer jeg behøvde å dra med meg hjem.
Vel innenfor døren så jeg en parkeringsautomat og prøvde febrilsk å registrere parkeringen på Easypark. Det funket ikke, så jeg gav opp og gjorde det jeg skulle. Plukket med meg sikkerhetsutstyr og noe annen knask, betalte og gikk ut.
Da jeg var kommet omtrent halve veien hjem, kvapp jeg til. Jeg hadde jo kjørt bil! Shit! Litt pinlig å måtte gå ned igjen for å hente den, men sånn er det når hjernen ikke helt spiller på lag. To sekunder etter lynte det til i magen igjen. Bilen hadde jo på ingen måte vært med på dagens dont, og stod sannsynligvis akkurat nå grønn og fin på parkeringsplassen sin og lo høyt. Jeg måtte nesten bare le med.
Heldigvis ikke jeg som har hovedansvaret for å få gjengen avgårde til Bergen i dag. Det overlater jeg glatt til min mann.
Og sånn går nå dagan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar