Det er november og plutselig er det jul alle steder. Til og med her hjemme har julen sneket seg inn og laget mørketiden litt lysere. I dag har jeg strikket på en fersk julelue og hørt helt ny julemusikk på Spotify. Det gjelder å lage seg koselige øyeblikk når mørket er påfallende stort. Så det prøver jeg.
Her er forresten den fine sangen: Kvelden før kvelden med Emma Steinbakken
Livet består jo egentlig av øyeblikk og de bryr seg ikke om at man har ligget i sengen i dagevis og knapt vært utenfor døren. Øyeblikkene foregår også da. Og i dag var øyeblikket dette: Oppdagelsen av en veldig fin julesang og en tro på at jeg får strikket nok juleluer til jul.
I morgen kommer dessuten peanøtten min med tog fra Bergen og skal være her og fylle på mormorhjertet i flere dager. Det gjør hun for så vidt hver eneste dag. Hun er en mester på videosamtaler og ringer ofte. Jeg har vel innsett at jeg også er et mobilalibi der hun får trykke på ting hun egentlig ikke får, men det får være greit. Hun er interessert i alle de rare tingene mormor og Besten har og vil se de samme om og om igjen. Flere og flere ord dukker opp og musikken lever i hele den lille kroppen. Hun vil synge og danse hele tiden og lyser stadig opp verden. Den er virkelig et bedre og lysere sted etter hun dukket opp.
Så julen og nissene, julekonsertene, julegavene som skal finnes på, julepynten, julelysene. julekakene og ikke minst alle julesammenkomstene er hjertelig velkommen. Jeg gleder meg!
