14. desember: Oppgjørets time

Dagene før jul flyr visst uansett hvor god tid man har. I dag skulle jeg ha styremøte med borettslaget her hjemme hos meg. Dermed var dagens planer helt tydelig lagt. Det var ikke snakk om at noen naboer skulle inn i denne leiligheten før den hadde tatt seg kraftig sammen. Jeg aner ikke helt hva den driver med for tiden? Legger ting og rot over alt! Det er helt umulig for meg å holde styr på alt når den holder på på denne måten. I dag hadde vi en alvorsprat og vi har blitt enig om at fra nå skal det være ryddig i heimen.

Vi ble ferdig i så god tid før møtet at jeg fikk dra ned til den utflyttede arvingen. Hun jobber på den koseligste baren i byen. Når hun har tidligvakt er det hyggelig å bare sitte der og drøse. Litt kaffe i koppen og fine samtaler om alt mulig forskjellig. Et par timer går altfor fort. Helt plutselig måtte jeg hoppe ned fra barkrakken og hive meg på en buss hjem igjen.

Møtet gikk fint. Kun noen få hybelkaniner hadde klart å rømme fra støvsugeren. Naboene tålte heldigvis det. Sammen startet vi i kveld en helt ny tradisjon i borettslaget. Julehilsen fra styret. Nå står det 20 poser med twist og venter på å bli julebehandlet før de kan leveres ut til alle naboene. Sånne tradisjoner liker jeg å starte. Det blir litt hyggeligere med en liten positiv oppmerksomhet. Det er i alle fall en start på å skape et bedre nabomiljø. Det er målet for neste år og vi starter allerede nå!


Etter å ha kjøpt inn alt som behøvdes til nabohyggerier måtte jeg løpe rett på trening. Jeg var i grunnen livredd for hva som ventet meg da jeg kom hjem. Ville leiligheten gjøre som avtalt?
Foreløpig ser det ut til at har den holdt ord. Alle tingene lå der de skulle. Så langt så godt.
Nå gjenstår bare resten av adventstiden. Jeg er spent på fortsettelsen!

13. desember: Overforventningsfull og muligens litt gal nissemor!

I absolutt hele dag har jeg vært en nissekone. Sånn blir det muligens når man ikke lenger har småttiser man skal dra med rundt over alt. Den eneste jeg skulle bringe med meg til grøtfest i dag er en nesten helt utvokst frøken som klarer det hun skal kunne klare helt selv. Ikke bare det. Hun blir en kjemperessurs og hjelper til slik at alle kan kose seg mest mulig uten at det blir stress. Ganske fint med sånne unger! Når man har det slik har jeg oppdaget at jeg kan bruke hodet til å finne på andre ting. I dag førte det til at jeg ble nissekone. Fletter, nissekjole og nisseøredobber. Den lengste langluen jeg noengang har sett bodde plutselig i min skuff og fikk i dag være med på en av de fineste tradisjonene jeg har hengt meg på. Grøtfest med hesteridning og høyhopping.

Min fine hjelpsomme tenåring er skikkelig flink med hester. Vanligvis bare ser jeg på når hestene blir hentet og stelt og etterhvert leid rundt med ulike barn og voksne på. Det hører liksom ikke med at jeg skal ri. Men i dag kjente jeg at jeg hadde lyst. Jeg kom meg på og kjente fort at dette virkelig var noe jeg egentlig ikke turde. Da er det viktig å hive seg i det! Med sommerfugler og noen småelefanter i magen satt jeg på en hel runde uten å falle av. Jeg ble ganske imponert. Det kjennes godt å våge noe man er litt redd for. Følte meg muligens litt dum da jeg virkelig ikke visste hvordan jeg kom meg av, men overlevde det også. Helt hel og ganske stolt fikk jeg igjen begge beina på jorden. Kan dermed krysse av riding av hest i dette året. 

Frøkenen min er ikke bare flink med hester. Hun er meget flink med barn også. Først satt de tilstedeværende barna med litt avstand og skulte på den nesten voksne ungen. Etter en stund tødde de opp og til slutt hang de (bokstavelig talt) i håret hennes. Jeg nyter det. Det er godt å se poden i sånne settinger. Her blir hun flettet av tre stykker som akkurat har lært seg nettopp det. Etterpå ble det godteposejakt i høyet og gode og mette og fulle av nye  juleminner dro vi hjem igjen.

Hjemme ventet flere juleutfordinger. Det påbegynte pepperkakeutedoet måtte monteres. Vi smeltet sukker og satte i gang. Miraklenes tid er visst ikke forbi. Vi har her i huset i år klart å lage noe av pepperkakedeig uten å krangle og helt uten at noen har brent seg på fingrene! Hurra!

12. desember: På glattisen

Det finnes ikke noen som blir så glad for å se meg som Tulla. Hun forbinder meg med tur og fjelI. Da jeg åpnet døren og ropte på henne virvlet hun rundt meg og logret som en gal. 

I det jeg løftet selen og båndet ned fra veggen holdt hun virkelig på å gå ut av sitt gode skinn. Hun så på meg og ropte: "Er det sant? Skal vi virkelig på fjellet? Skal vi? Skal vi? Skal vi??"

Jeg kjente jeg ble glad i hele kroppen og var fornøyd med den planlagte turen på favorittfjellet. Man kan ikke være nedstemt med en overlykkelig hund sprettende rundt. 

Turen tok litt lenger tid enn planlagt ettersom det plutselig ble lagt et tynt lag med is over ca hele verden. I alle fall verden på Laksevåg. Både mine, Tulla sine og bilen sine bein hadde problemer med å holde seg der de skulle være.

Vi kom hjem nesten uten en skramme. Det eneste som hadde ramlet i bakken med et brak var det ene kneet mitt. Det overlevde heldigvis. Jeg vil tross alt klare de tre siste øktene jeg har igjen før årets mål er nådd! Jeg er ganske fornøyd med at jeg faktisk har gjennomført 197 skikkelige treningsøkter så langt i år. Snart er jeg i mål og da skal det feires! 

Nå ligger jeg rett ut på sofaen og nyter freden. Ingen julestress på denne damen i dag. I morgen skal vi på nissegrøt på låven. Finnes ikke noe stress i det heller. Deilig at man selv kan velge hva man fyller i sin egen førjulstid! God lørdag! 

11. desember: Pepperkake-utedo

Ferie er ganske travelt. I dag jobbet jeg med å sove til langt ut på formiddagen, Da jeg stod opp jobbet jeg med å finne ut hvor mye alle tingene jeg trenger på IKEA i sammenheng med oppussingen av badet og deler av kjøkkenet koster. Det var ikke enkelt og jeg er ikke sikker på om jeg fikk det helt til. Heldigvis gjør det ikke så mye. Jeg har mange dager å finne akkurat det ut på. Da jeg ble altfor lei fant jeg en buss nedi veien her og trillet til byen i behagelig tempo. Der fant jeg den yngste knotten og slo ihjel noen timer med henne før den eldste også dukket opp.

Nå befinner vi oss i samme hus og lager pepperkakehus. Det er i grunnen løgn Vi skal lage pepperkakeutedo og det yngste medlemmet har for sikkerhets skyld sovnet. Mulig det er traumer fra pepperkakehusbakingen i fjor der det til tider ble rimelig uhyggelig og amper stemning under byggingen som har forårsaket dette? Man skal ikke stikke under stol at hun har hatt en rimelig heftig uke på skolen og er kjempesliten etter å ha gjennomført den. Mulighetene er mange.

Nå er det opp til oss. Klarer vi å snekre sammen utedoen slik vi ser for oss? Det vil tiden vise.
Dagen har vært fin og inneholdt fine menneskemøter. Heldigvis er ferien fremdeles lang. Det er nemlig flere mennesker jeg ønsker å tilbringe tid med før julen ringes helt inn.

God helg!

10. desember: Gode som gull

Jeg våknet på et loft med hjemmelyder fra underetasjen. Radioen stod høyt på og jeg hørte romstering. Da jeg stod opp var frokostbordet dekket og jeg fikk ta del i en morgenrutine jeg ikke vanligvis gjør. En hel familie satt til bords før halv åtte på morgenkvisten og det var tilsynelatende helt naturlig at jeg deltok. Det var en god følelse. 

På den andre feriedagen min valgte jeg å dra på besøk til en liten skole der det tilfeldigvis jobber flere jeg er glad i. Jeg har dessuten aldri vært med på en skoledag på en så liten skole. Hvordan er det på et julegaveverksted med bare 48 elever på hele skolen? 

Det var en opplevelse å få hilse på alle elevene på en eneste dag. Atmosfæren var varm og omsorgsfull og lærerne var alle lærere med hjertet.  Jeg koste meg og fikk se en hel haug med nisser bli født.

Kreativiteten var i full sving og nissene ble alle ulike og meget nydelige.

Rektor på skolen er selveste luekongen i Fana. Han er rektor med verdens største hjerte og verdens nest kuleste luer i verden. Han klarte på få minutter i dag å få meg til å føle meg som verdens beste lærer. Heldige er de som blir sett av denne superrektoren hver dag! Tusen takk for en fantastisk dag til både den fine frøkenen jeg har overnattet hos og til den fine rektoren som alltid ser meg og får meg til å føle meg verdifull. Dere er gull!

9. desember: Hva venter seg bak dagens luke?

Det er første dag i juleferien min og det første jeg tenkte på da jeg våknet var å åpne julekalenderen min. Eller kalenderne, for jeg har i grunnen en hel haug. (Det er selvsagt ikke sant at det var det første jeg tenkte på, men det låt bedre enn alle de andre tingene jeg tenkte. Det ville ikke vært interessant for dere å vite at jeg tenkte på vekking av unger og bad som ventes på. Så i fare for å virke overfladisk skriver jeg altså at det var kalenderne jeg tenkte på.)

Jeg har åpnet flax-kalenderen min og sjokoladekalenderen. Siden jeg ikke behøvde stå opp mer enn for å få yngste knotten på skolen - spilte jeg på angry birds-kalenderen min etter jeg hadde krøpet oppi den varme sengen igjen. Jeg har i skrivende stund ikke fått mer enn to stjerner på dagens brett så er litt frustrert! Da jeg lå der i sengen og slumret og trykket på telefonen dukket luken i kalenderen til Fanaposten seg og bak den luken befant Korall seg!

For de som ikke vet det fra før så er Korall koret mitt (eller koret som jeg i det minste synger i). Vi har øvd i det vide og det breie og er veldig snart klar for konsert i Birkeland kirke den 17. desember.
Klikk på lenken under og trykk på den 9.desember - da får du deg en liten smakebit av hva du kan forvente deg på konserten. Fanaposten har i år musikalske innslag fra hele bydelen i alle lukene frem til julaften. For en god idé!

Dagens luke i Fanapostens julekalender

En god idé er også å kjøpe billett til årets julekonsert. Det kan dere gjøre her:

Her kan du kjøpe billetter til årets julekonsert!

Dere er hjertelig velkommen.

8. desember: Siste dagen

På jobb er det jul alle steder. Vi har sydd julesokker og laget julekort. Julesanger blir sunget for full hals og Salaby sin julekalender-2015  følges med på av både store og små. Da jeg fortalte elevene at det var siste dagen min mistet de haken rett i pulten. Den kom raskt opp igjen etterfulgt av fornøyde lyder da de forstod at det bare gjaldt før jul. Jeg har ikke tenkt å slutte på jobben og synes det er fint at elevene uttrykker at de ikke har videre lyst til akkurat det de heller. 

Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg ikke så skrekkelig lyst å ta ut ferien akkurat nå. Jeg liker de små nissene som løper rundt i skolegården med lange luer og glitrende øyner. Jeg liker de små menneskene på skolen som er med på den fine julemagien jeg så gjerne ønsker de skal ha i hjertet. De lytter med store ører og like store øyne når man forteller om hvordan det var før i tiden. Til og med historien om sprengt brosme, kvite poteter og hardt smør med svisker til dessert på selveste julaften er sjokkerende. De har aldri hørt om at noen kan spise fisk på julaften. 

De er så flinke til å synge og elsker å vise frem forskjellige ting de har laget til mor og far eller andre de er glade i. Du ser at de gleder seg til å gi bort ting de har brukt lang tid på å gjøre fine. Hjertet mitt smelter like mye hvert eneste år. Det er glitter og filt i alle hyller og utover alle gulv. Men det skal være sånn. Litt kaos, men med forventninger ut av en annen verden. Ungene er full i energi og kan nesten ikke sitte stille mens de venter på at den store dagen skal komme. 

På lærerrommet har vi det også kjekt. Med adventskalender og lite mangel på søte ting står vi på igjennom hele desember. Det blir litt rart å ikke være der. Ikke i år heller. Men Jeg får heller glede meg til neste år i stedet for å sutre over akkurat det. Det er jo ikke akkurat som om jeg ikke klarer å fylle dagene mine med aktiviteter! NÅ er det faktisk juleferie!