18. desember: I mål!

Jeg er strålende fornøyd med dagen. Først dirigerte jeg noen nydelige små mennesker på skolegudstjeneste. Der fant jeg enda mer julestemning enn det jeg allerede hadde fra før. Ungene sang som engler og sånt kjenner jeg langt inn i hjertet. Jeg måtte få med meg dette selv om  jeg egentlig har ferie.

I den lille røde bilen lå sekken klar. Den inneholdt alt jeg behøvde for å komme meg på fjellet. I dag var nemlig dagen da jeg hadde bestemt meg for å nå målet mitt. 200/200 treningsøkter i løpet av 2015. Aldri i mitt liv har jeg svettet så mye for å nå et mål! 

Det er tredje året på rad jeg har satt mål for å øke min egen aktivitet. I 2013 var det 50 turer på Lyderhorn. I fjor var det 120 turer på fjell. I år bestemte jeg meg for at jeg også trengte annen trening enn fjellvandring. Så da klasket jeg til med mål om 200 økter på et år.

Det skal sies at det var et helt bevisst mål i forhold til den relativt tøffe situasjonen livet mitt var satt i. Hvordan kan jeg gjøre det best mulig for meg selv? Jeg har alltid ment at trening er bra for kropp og sinn. Jeg vet også at å sette tydelige mål ofte gjør at de blir lettere å oppnå. Jeg trengte rett og slett noe annet å fokusere på. 

Kriteriene var en skikkelig økt. Om tur (bortover) skulle gjelde måtte den vare over en og en halv time. En treningsøkt på treningssenteret eller i svømmehallen. En fjelltopp. Ski eller langrenn (i over enog  en halv time) og jogging. 

Jogging er forøvrig noe jeg på ingen måte har bedrevet før. Mestringsfølelsen var derfor enorm da jeg løp Knarvikmilen i september. Kjempegøy! 

 

I kveld er det champagne og feiring! Jeg er skikkelig stolt over hva jeg har fått til. En haug med kilo lettere og i veldig mye bedre form enn i fjor er jeg nå klar for nye eventyr! 

17. desember: julestemningen i boks!

For en dag! For en konsert! For å sitere en facebook-kommentar fra en i koret: 

Det. Var. Så. Gøy! :-D

Jeg er så hjertens enig! NÅ kan julen komme!

16. desember: Snart tid for stjernestøv!

Poden så nesten svimmel ut da jeg vekket henne i morges. Jeg ser godt at litt juleferie er etterlengtet og behøvd. Kun fire dager igjen på skolen så er hun der. Da kan hun ta juleferie med en beste samvittigheten i hele verden. Siden jeg likevel må opp så tidlig har jeg startet dagene mine ca halv syv jeg også. Da får man gjort en hel del. Bare veldig rart at det kjennes så travelt ut selv om jeg har ferie?

Jeg har fått fikset all snoperiet som ble laget i går. (Sannheten er egentlig at godterispesialistkollegaen min hadde gjort det meste, men jeg klippet i det minste opp litt karameller og kledde på dem.) Det smaker så himmelsk at jeg er redd for å ha det i huset. Jeg startet utdelingen umiddelbart etter at jeg kom hjem. Pakket fint inn en haug med det ene og det andre og kjørte avgårde til 40-årsmiddag med store og små som jeg er glad i og overleverte deler av det farlige julesnopet. Der fikk jeg kake. Jeg garanterer at sukker er noe jeg har fått virkelig mer enn nok av på denne dagen! Siden jeg skulle på siste øving før julekonserten tenker jeg at det i grunnen var helt greit. Litt søtere enn vanlig fungerer godt når man egentlig er litt sliten. 

På øving var det finpussing av sangene som var i fokus. I går øvde vi i kirken og trente på hvor vi skulle gå og hvor vi skulle stå. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når julekonserten med Korall blir presentert. Det er årets høydepunkt, rett og slett. Det er på denne dagen julestemningen kommer, nemlig. Både for dem som hører på og ikke minst for oss som synger. Jeg gleder meg. Kommer du?

Du kan kjøpe billetter her.

15. desember: Jakten på sirupen

Kvart over syv i morges stod jeg på Rema 1000 og var frustrert. Hyllene var rensket for lys sirup. Den helt utrolig latterlige priskrigen har ført til at noen har fylt skapene sine med mye lys sirup. Marsipan har de visst også hatt veldig behov for Jeg vet ikke hvor mange kilo hver man behøver med slikt? Jeg har til en viss grad forståelse for at folk hamstrer matvarer de bruker, men sirup og marsipan? Virkelig? Jeg støtter fullt ut at butikkene har satt begrensninger på hvor mange varer man kan kjøpe av gangen. Om folk hadde oppført seg normalt hadde vi helt fint klart å forstå at det i utgangpunktet burde vært akkurat sånn helt automatisk. Vi behøver ytterst sjelden et helt brett med lys sirup.

I den fjerde butikken jeg dro til hadde heldigvis den savnede sirupen og gjorde sånn at jeg faktisk fikk lage karameller med en kollega som også er julegodtekspert. To år på rad har vi laget karameller og skikkelige gode sjokoladedingser som jeg har hatt lyst på siden de andre var oppspist i fjor. Før vi kom oss i sving med det var vi oppom på jobb. Julegodteksperten hadde selvsagt også laget lefser hun serverte i lunsjen. Folk var meget fornøyde og stemningen var veldig julete. Julemusikk og tente stearinlys gjorde susen. Alle skravlet i vei og jeg kjente hvor glad jeg er i kollegene mine.

Vi forlot jobben og startet julesnopversted. Effektivt laget vi mengder av både det ene og det andre. Jeg tenkte dere skulle få oppskriften på det ene.

Skikkelig gode sjokoladedingser:

En pose peanøtter, 350 gram
Nesten en hel pose med marshmallows
2 poser dumle
7 plater melkesjokolade (a 200 gram)

Del dumble i 8-10 biter
Del marshmallows  i 16-18 biter 
Finhakk peanøttene
Smelt sjokoladeplatene i vannbad
Rør alt sammen og hell det over i en form
La det stå kaldt i ca to timer
Vips kan du kutte opp i passelige biter 
og har sikret julesnopfavoritten!

Ca sånn som dette:

Jeg garanterer dere blir hektet! 

14. desember: Oppgjørets time

Dagene før jul flyr visst uansett hvor god tid man har. I dag skulle jeg ha styremøte med borettslaget her hjemme hos meg. Dermed var dagens planer helt tydelig lagt. Det var ikke snakk om at noen naboer skulle inn i denne leiligheten før den hadde tatt seg kraftig sammen. Jeg aner ikke helt hva den driver med for tiden? Legger ting og rot over alt! Det er helt umulig for meg å holde styr på alt når den holder på på denne måten. I dag hadde vi en alvorsprat og vi har blitt enig om at fra nå skal det være ryddig i heimen.

Vi ble ferdig i så god tid før møtet at jeg fikk dra ned til den utflyttede arvingen. Hun jobber på den koseligste baren i byen. Når hun har tidligvakt er det hyggelig å bare sitte der og drøse. Litt kaffe i koppen og fine samtaler om alt mulig forskjellig. Et par timer går altfor fort. Helt plutselig måtte jeg hoppe ned fra barkrakken og hive meg på en buss hjem igjen.

Møtet gikk fint. Kun noen få hybelkaniner hadde klart å rømme fra støvsugeren. Naboene tålte heldigvis det. Sammen startet vi i kveld en helt ny tradisjon i borettslaget. Julehilsen fra styret. Nå står det 20 poser med twist og venter på å bli julebehandlet før de kan leveres ut til alle naboene. Sånne tradisjoner liker jeg å starte. Det blir litt hyggeligere med en liten positiv oppmerksomhet. Det er i alle fall en start på å skape et bedre nabomiljø. Det er målet for neste år og vi starter allerede nå!


Etter å ha kjøpt inn alt som behøvdes til nabohyggerier måtte jeg løpe rett på trening. Jeg var i grunnen livredd for hva som ventet meg da jeg kom hjem. Ville leiligheten gjøre som avtalt?
Foreløpig ser det ut til at har den holdt ord. Alle tingene lå der de skulle. Så langt så godt.
Nå gjenstår bare resten av adventstiden. Jeg er spent på fortsettelsen!

13. desember: Overforventningsfull og muligens litt gal nissemor!

I absolutt hele dag har jeg vært en nissekone. Sånn blir det muligens når man ikke lenger har småttiser man skal dra med rundt over alt. Den eneste jeg skulle bringe med meg til grøtfest i dag er en nesten helt utvokst frøken som klarer det hun skal kunne klare helt selv. Ikke bare det. Hun blir en kjemperessurs og hjelper til slik at alle kan kose seg mest mulig uten at det blir stress. Ganske fint med sånne unger! Når man har det slik har jeg oppdaget at jeg kan bruke hodet til å finne på andre ting. I dag førte det til at jeg ble nissekone. Fletter, nissekjole og nisseøredobber. Den lengste langluen jeg noengang har sett bodde plutselig i min skuff og fikk i dag være med på en av de fineste tradisjonene jeg har hengt meg på. Grøtfest med hesteridning og høyhopping.

Min fine hjelpsomme tenåring er skikkelig flink med hester. Vanligvis bare ser jeg på når hestene blir hentet og stelt og etterhvert leid rundt med ulike barn og voksne på. Det hører liksom ikke med at jeg skal ri. Men i dag kjente jeg at jeg hadde lyst. Jeg kom meg på og kjente fort at dette virkelig var noe jeg egentlig ikke turde. Da er det viktig å hive seg i det! Med sommerfugler og noen småelefanter i magen satt jeg på en hel runde uten å falle av. Jeg ble ganske imponert. Det kjennes godt å våge noe man er litt redd for. Følte meg muligens litt dum da jeg virkelig ikke visste hvordan jeg kom meg av, men overlevde det også. Helt hel og ganske stolt fikk jeg igjen begge beina på jorden. Kan dermed krysse av riding av hest i dette året. 

Frøkenen min er ikke bare flink med hester. Hun er meget flink med barn også. Først satt de tilstedeværende barna med litt avstand og skulte på den nesten voksne ungen. Etter en stund tødde de opp og til slutt hang de (bokstavelig talt) i håret hennes. Jeg nyter det. Det er godt å se poden i sånne settinger. Her blir hun flettet av tre stykker som akkurat har lært seg nettopp det. Etterpå ble det godteposejakt i høyet og gode og mette og fulle av nye  juleminner dro vi hjem igjen.

Hjemme ventet flere juleutfordinger. Det påbegynte pepperkakeutedoet måtte monteres. Vi smeltet sukker og satte i gang. Miraklenes tid er visst ikke forbi. Vi har her i huset i år klart å lage noe av pepperkakedeig uten å krangle og helt uten at noen har brent seg på fingrene! Hurra!

12. desember: På glattisen

Det finnes ikke noen som blir så glad for å se meg som Tulla. Hun forbinder meg med tur og fjelI. Da jeg åpnet døren og ropte på henne virvlet hun rundt meg og logret som en gal. 

I det jeg løftet selen og båndet ned fra veggen holdt hun virkelig på å gå ut av sitt gode skinn. Hun så på meg og ropte: "Er det sant? Skal vi virkelig på fjellet? Skal vi? Skal vi? Skal vi??"

Jeg kjente jeg ble glad i hele kroppen og var fornøyd med den planlagte turen på favorittfjellet. Man kan ikke være nedstemt med en overlykkelig hund sprettende rundt. 

Turen tok litt lenger tid enn planlagt ettersom det plutselig ble lagt et tynt lag med is over ca hele verden. I alle fall verden på Laksevåg. Både mine, Tulla sine og bilen sine bein hadde problemer med å holde seg der de skulle være.

Vi kom hjem nesten uten en skramme. Det eneste som hadde ramlet i bakken med et brak var det ene kneet mitt. Det overlevde heldigvis. Jeg vil tross alt klare de tre siste øktene jeg har igjen før årets mål er nådd! Jeg er ganske fornøyd med at jeg faktisk har gjennomført 197 skikkelige treningsøkter så langt i år. Snart er jeg i mål og da skal det feires! 

Nå ligger jeg rett ut på sofaen og nyter freden. Ingen julestress på denne damen i dag. I morgen skal vi på nissegrøt på låven. Finnes ikke noe stress i det heller. Deilig at man selv kan velge hva man fyller i sin egen førjulstid! God lørdag!