Vi hiver det gamle året bak oss og ønsker et helt nytt velkommen!

Den siste dagen før det nye året er ikke en spesielt god dag hjemme hos oss. Vi forsøker virkelig, men denne dagen har satt noen merker i oss alle som blir tydelige hvert eneste år. Vi har alle lyst å rømme, men det klarer man ikke. Man har seg selv med uansett hvor man befinner seg og hvem man befinner seg sammen med.  Sånn er det med dette merkelige livet. Noe er som det er. Noen følelser kan man ikke endre. Vi er ikke flinke på å late som i den store lille familien vår. Heldigvis. Det ville vært uendelig tungt om man ikke kunne være ærlig med dem man er mest glad i.

Vi har blitt bedre på er å finne løsninger på hvordan vi kan tilføre denne dagen og kvelden gode ting som gjør at summen av dagen blir på plussiden. Jeg har dessuten også måtte lære meg at ting går greit selv om de ikke blir sånn som jeg har sett for meg. Jeg synes det går bedre og bedre. I år gikk det over all forventning. Muligens fordi forventningene var forsiktige og ganske romslige. Det kan være lettere å innfri slike litt myke og ikke så kantete forventninger.

Kvelden ble fantastisk! Gjestene som kom skled rett inn i familien og trivselen var høy hos oss alle. Selv tenåringen viste at hun koste seg og mette og fornøyde gikk vi alle sammen inn i 2016 med et smil. Det ble den beste feiringen noen av oss kunne huske. Takknemlig la jeg meg med glede og håp i hjertet. Jeg ønsker så inderlig at 2016 er snille med oss! Jeg lover jeg skal gjøre mitt beste for å legge til rette for det.

Min helt egne måte å gjøre det på er å holde meg selv i sving. Derfor må nok treningsmålet mitt i år bli 210 økter. Jeg håper også jeg skal få til et halvmaraton inni der. Mestringsfølelsen av å nå mitt forrige mål på 200 økter var nemlig med på å holde ryggraden i 2015 oppe og 2016 trenger akkurat det samme. Har du noe mål for året?

Bring it on, 2016! Jeg er klar!

24. desember: Endelig julaften!

Jeg ble vekket av to nissegutter. Da jeg stod opp spratt de rundt med fullt nisseutstyr og stjerner i øynene.

Gavene ropte høyt og ville helst bli åpnet med en gang. De små nissene var skjønt enig med gavene og tålmodigheten ble testet ut av både store og små. Ikke minst for gavene som lå under treet og dirret av forventninger til hvem som kom til å åpne dem. 

Gavene til guttene ble hørt til skutt og er åpnet. Selveste nissen har vært på besøk. Mamma har fått besøk på graven og er sikkert fornøyd, hun også. 

Vi har vært mange innenfor dørene i dette huset i dag. Det er høyt under taket og hjertene rommet hver eneste sjel som har vært her i dag. Det er godt å føle seg så velkommen. Det er godt å ha så mange å kunne gi en juleklem til. 

Nå er nisseguttene i seng og de voksne er klar for gaveåpning. De venter kun på meg. Så nå må jeg avslutte. Jeg klarte det i år igjen! Takk for alle som har fulgt adventskalenderbloggen i år. Jeg er tilbake neste år! 

Ha en fredfull og vakker romjul. 

23. desember: Kvelden før kvelden

Det er kvelden før kvelden og jeg har endelig kommet frem til menneskene jeg skal feire julen sammen med. 

Veien ut hit har ikke vært så fryktelig lang, men den har tatt veldig lang tid. På lille julaften pleier jeg ofte være levende julekort. Da besøker jeg så mange jeg klarer og prater i det vide og det breie om ting som skal prates om. Julegaver byttes og klemmer deles. 

Forventningene er høye rundt i familiejulehusene. Ungene gløder og snakker som fosser. Gavene er løftet og knepet på. Noen har allerede avslørt noe av innholdet. Freden er på vei. I morgen er dagen her. Om man er ferdig med forberedelsene eller ei. 

For min del synes jeg det er helt strålende å finne julefreden en annen plass enn hjemme. Avtalen mellom meg og leiligheten har nemlig veldig gått helt i vasken. Jeg var helt sikker på at den skulle klare å holde orden i hele adventstiden. Det klarte den ikke. Ikke i det hele tatt. Ganske godt å lukke døren og åpne den i andre hus som oppfører seg bedre enn leiligheten min!

Jeg gleder meg til å våkne sammen med to knotter som akkurat nå ligger til lading. Det er noe helt eget med å feire julen sammen med minimennesker man er glad i. Sov godt!

22. desember: Juletrespankulering

Det glitrende treet strålte dette året også. Ringene var som vanlig vanskelig å forene og ungene var fulle i forventninger. Julestemningen kommer virkelig helt når så mange små og store mennesker holder hverandre i hendene og synger julen inn rundt treet.  I alle fall synger de juleferien inn. 

Julelunsj og kollegaer som klemmer er gode bonuser som jeg tar med meg inn i julefeiringen. I morgen er det lille julaften og jeg er faktisk nesten helt klar! Er du?

21. desember: Julemagi

I dag har jeg hatt en fabelaktig dag. Først lunsj med forventningsfulle venninner. Julen kom litt i bakgrunnen da det i grunnen er en bursdagsfeiring på ski som er det vi gleder oss aller mest til. Det var litt som at jeg kjente gledeboblene i magen. De ekte som mange tror at bare barn kan ha. Det er ikke det. Boblene er der. Vi må bare legge vekk alt det andre rundt dem. La boblene slippe frem.


Mine bobler slipper oftest frem om det er noe jeg virkelig liker jeg skal eller noe jeg virkelig liker jeg gjør på. I dag har jeg snakket om slalåmski og magen min blir fylt med sommerfugler med en gang. Mulig det er fordi jeg har en skrekkblandet fryd i skiforholdet. Jeg synes det er kjempegøy og kjempeskummelt samtidig. Jeg føler meg aller mest til stede i livet i slalåmbakken. Merkelig nok. Da er jeg flink til å være akkurat der jeg er. Ingen tanker om noe annet i verden. Bare følelsen av sommerfugler og bobler om hverandre. Jeg elsker det.




Jeg elsker flere ting. Jeg elsker musikk og jeg elsker teater. Det er selvsagt mye mer jeg liker å gjøre på, men dette står veldig høyt på listen og hører dessuten med på denne vidunderlige dagen. For i dag har jeg sett En julefortelling på DNS. Den var proppet med magi og juleunder. Jeg har aldri tidligere vært på en to-timers forestilling som har gått så fort! Jeg hadde ikke lyst det skulle være over og er lykkelig for at jeg får se den en gang til før den tas av.

Da forestillingen var ferdig ventet neste juleaktivitet. I dag var dagen for Lambach&Lund og Moberg sin julekonsert i Johanneskirken. Og stakkars dem som ikke fikk den med seg! Her snakker vi julemagi på høyt plan. Det var så vakkert at det nesten var vondt å høre på. Fantastisk å være på konsert med mennesker som virkelig har forstått verdien i formidling. De lyste, alle tre og sang perle etter perle med stor overbevisning. Jeg og mange med meg er skjønt enig i at dette må bli en tradisjon! Boblene meg glede har i dag strømmet jevnt og gitt meg en skikkelig god dose ekte julestemning. Takk!

20. desember: En gnistrende julekonsert

I natt var jeg natterangler. Klokken var sikkert tre før det lille røde bæret ble plassert på plassen sin. Regnet ramlet ned som om at noen hadde skrudd på alle hageslangene i verden  på fullt og sluppet dem løs. Ingen kontroll eller logikk det bare pisket ned og bort og opp fra alle steder. Skikkelig ujulete vær.


Kvelden før denne van(n)vittige opplevelsen var i motsetning til været utrolig koselig og varmt. Varmen kom fra både hjerter, mat og atmosfære. Det er ikke så ofte at hele "reiseklubben" møtes og når man først gjør det har vi alle utrolig mye forskjellig på hjertet. Da blir det sånn at man aldri kommer seg ut av døren igjen.


Da jeg våknet i dag føltes det som om jeg hadde vært på skikkelig fest der jeg hadde drukket alt annet enn cola. Rart hvor mye søvnen eller i dette tilfellet ikkesøvnen slår ut på groggyskalaen? Dagen ble til slutt likevel dag. På denne dagen skulle koret synge i Korskirken. Dermed havnet jeg i kirken for fjerde gang denne uken. Er kanskje ikke så rart jeg ikke er ferdig med alt jeg i grunnen skulle ha gjort?


Når jeg tenker meg om er det jammen duket for kirkebesøk i morgen også. Da skal jeg høre på Lambach&Lund og Elisabeth Moberg i Johanneskirken. Det blir så bra!

Chris Lund, Heidi Lambach og Elisabeth Moberg synger kjente og ukjent julesanger, med eminente Gunnar Bjelland ved tangentene. Vi har også fått med oss Peter Sæverud på bass. Repertoaret for konserten består av tradisjonelle julesanger, såkalte perler, noen spenstige julesprell, og en nyskrevet, egenkomponert julesang.

Billetter kan du kjøpe her!


Fornuften roper nå til meg at jeg må komme meg i seng om jeg faktisk har tenkt å gjennomføre alt jeg har tenkt å få unna før konserten i morgen. Jeg velger å høre etter. God natt!

19. desember: Banking på døren

Helt uten forvarsel banket mamma på døren i dag. Først banket hun helt forsiktig på ytterdøren. Jeg la nesten ikke merke til det og latet litt som at jeg ikke hørte det. Det hjalp ikke. Hun banket sterkere og sterkere og til slutt dunket hun meg så kraftig i ryggen at tårene ramlet ut på andre siden. 

At det var helt uten forvarsel er vel egentlig en liten løgn. Jeg kjente at hun hvisket til meg på julekonserten. Mamma hadde alltid neglene sine rødlakkert. Så da jeg fikk pyntet neglene mine røde før konserten, kom minnene ekstra sterkt frem. Savn og stor kjærlighet. Sånne følelser tar veldig stor plass og man vet ofte ikke helt hvor man skal gjøre av dem. Jeg pratet om henne før julekonserten og mener helt klart at hun var til stede under konserten. Hadde hun vært i live hadde hun garantert hatt julekonserten til tradisjon. Slik som flere i familien har. Det er godt og sårt på samme tid.


"Tider skal komme, tider skal henrulle.
Slekt skal følge slekters gang." - synger vi på andre verset i Deilig er jorden.
Det er det aller sterkeste partiet for meg. I det ligger det så mye sorg og smerte, men også så mye glede og samhold. Det var den følelsen som ble for stor i dag. Jeg pustet godt inn og aksepterte at mamma var der og lot følelsene flyte fritt.


Av den grunn ble det akkurat i dag jeg laget den tradisjonelle Delfiakaken som Mamma alltid laget. Eller vi laget den sammen. Hun var jo der. Det var ganske koselig!


Julen er en tid med utrolig mange følelser i sving. Jeg synes det er viktig å høre etter på dem alle. Så takk, Mamma, for at du banket så hardt at jeg hørte deg.