lørdag 3. mars 2012

Overveldet!

Jeg er fremdeles i sjokk etter gårsdagen. Sjokket er heldigvis godt og har ført til glade tårer som har ramlet ut flere ganger i dag. Jeg ER heldig! Da jeg stod på restauranten alene klokken ti på syv, var jeg lettere stresset. Jeg fikk beskjed fra betjeningen at jeg bare kunne ta det HELT med ro og slappe HELT av. Så det var akkurat det jeg gjorde. Jeg satte meg i bakhagen og ventet på alle de andre. De ramlet inn en etter en og innimellom to. Mange hadde ikke møtt hverandre før. Det fører til forklaringer om hva og hvordan og er en ganske artig aktivitet. Jeg elsker bursdager der jeg kan gjøre akkurat slik. Samle sammen mennesker som jeg er glad i og vise dem til hverandre. Jeg er aldri redd for at det ikke skal gå bra. Det kjekkeste jeg ser er når disse menneskene sitter og prater entusiastisk med hverandre. Jeg blir glad i hele meg av sånt. Kanskje det høres klissete ut, men det er sannheten.

I virrvarret la jeg ikke merke til at noen oppførte seg rart. Jeg var for opptatt med å nyte miksen av alle skapningene. Jeg ante rett og slett ikke hva som foregikk. Plutselig var jeg med i en amerikansk film. Jeg ble ropt inn. Alle i rommet stirret på meg og jeg forstod at det var noe på gang. Jeg fikk en stor konvolutt og dro ut et svært kort med masse navn. Jeg forstod ikke helt hva det var og fikk beskjed om å lese på fremsiden.

Gratulerer med dagen! Her er ditt bevis på at du er en heldig eier av en IPAD!

Jeg ble målløs. Overrumplet. Overveldet. Sjokket og meget, meget glad. Jeg har ønsket meg en iPad i sånn ca tusen millioner år. Det har ikke vært penger i luften, lommen eller banken til det. Nå har jeg en. Og jeg har til og med fått den. Bare sånn.

Det er nå jeg kommer til tåreproduseringsgrunnen. Bak ryggen min, helt uten at jeg har oppdaget det, har min eldste avlegger og min beste venn fikset og trikset og ordnet. De har snakket med kjente og ukjente mennesker og hatt en ekte kronerulling for å få det til. En stor takk til dem OG den digitale verden! Det er det jeg alltid har sagt. Facebook er et strålende verktøy, bare man bruker det riktig. Avleggeren fortalt ivrig hvordan det hadde foregått og avsluttet det hele med å si: "Du har veldig mange som er veldig glad i deg, mamma." Er det rart jeg er rørt? Akkurat nå er padden på vei fra  Eplehuset til huset mitt. Jeg gleder meg!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar