Jeg hadde glemt hvordan barn var i den alderen. Det gikk fort over. Femåringer snakker om alt mulig rart og det er bare til å prøve å svare så godt man kan. I morges ville ene ha skive med syltetøy og speilegg. Jeg var sikker på at hun tullet. Det gjorde hun ikke. Da de skulle hentes uttalte den ene bestemt at hun ALDRI ville hjem. Så litt kjekt må de ha hatt det.
da tvillingene hadde evakuert gjorde jeg meg klar til allehelgensarrangementet i Nygårdsparken.
Du kan lese om opplegget her: Høstens vakreste kveld: "Hjertefred" gnistrer av liv
Da vi ankom Nygårdsparken kjente jeg klumpen i halsen med EN gang. Det var bare så utrolig vakkert.
Fakler var tent overalt og mennesker i alle varianter var samlet.
Det var sterkt og vondt og godt på samme tid. Jeg bare vet at mamma hadde likt å være der om hun fremdeles hadde vært her. I trappen bak scenen stod lykter og lyste for alle dem som ikke selv kunne være her på denne dagen. Det var fred i denne parken i dag. Det var virkelig det.
Alle fikk utdelt hver sin fyrstikkeske med en liten lapp og en blyant oppi. På denne måten kunne alle som ville sende et himmelbrev til mennesker de savnet. Det hele var veldig rørende. Da alle hjerteballongene ble sluppet og sendt til himmels var det mange blanke øyner som tittet opp.
Heidi Lambach og Chris Lund avsluttet det hele med nydelig sang og tårene spratt frem igjen.
Kjære Mamma.
Jeg savner deg.
I kveld skulle du vært her.
I kveld og.
Håper du har det bra der du er.
Hilsen meg
Klem.
SvarSlett