S(l)ekten på tur!

Vi bestemte oss for lenge siden. I år ville vi feire mamma sin bursdag ute på Fløyen. Uansett vær. Da jeg våknet i morges tittet jeg ut og tenkte med meg selv at dette ser bra ut! Helt til jeg fikk øye på en underlig aktivitet. Gud hadde satt høytrykkspyleren på og gjorde en iherdig innsats for å rense alt han kom over.

Jeg tenkte med meg selv at det får bare gå som det går og kastet meg i bilen med regntøy, sekk og godt mot.

Regntøyet hadde flere funnet frem. Familiemedlemmer i alle farger og ulike ullvarianter invaderte Skomakerdiket og festen kunne begynne!

Pølser var det nok av og bållukten la seg over oss alle og sørget for at alle følte seg som riktige friluftsmennesker.  Mennesker som trosset vær og vind og til og med klarte å lage seg mat på fjellet!

Praten satt som alltid meget løst og ungene spratt rundt.

Solen kom på besøk. Ikke så merkelig i grunnen. Det var tross alt mamma som skulle feires!

Et av de yngste innskuddene i gjengen er en eneste stor gledesspreder som har glist fra øre til øre i hele dag. Kanskje det var fordi Gud var ferdig med vaskingen av verden akkurat da vi var på tur?

Tantene var også glade. De var så glade at de måtte synge pittelitt. De var så glade at jeg igjen kjente skikkelig godt hvor glad jeg er i dem!

Da vi hadde dinglet rundt Skomakerdiket noen timer kjente vi duften av pannekaker og forstod at det var tid for kaker og annet snadder i Helleveien. Der var det jammen flere biter av det store puslespillet. Disse bitene hadde fikset kaker og varm kaffe og stort husrom. Plass var det til alle. Sånn er det med dette puslespillet. Der det er hjerterom er det plass til så mange puslebiter det kan oppdrives.

 Vi slapper av i hverandres selskap.

Vi leker i hverandres selskap. 

Vi har det rett og slett kjekt sammen. Det største problemet vi har er vel gjerne at vi aldri går hjem igjen. Når vi til slutt innser at det virkelig er på tide skal alle snakke med hverandre samtidig. Julegaver avleveres. Takkekort og julekort bytter eiere. Alle gleder seg allerede til neste gang vi treffes.

Og når man kommer hjem, senker freden seg.

Mamma har hatt en fin feiring i dag.

I morgen skulle du blitt 60.