Jeg prøvde å forklare en sykepleier hvem jeg så etter og kjente at hele kroppen var i helspenn. Plutselig så jeg min førstefødte og fikk endelig gi henne en klem. Hun så helt vanlig ut. Hun hørtes helt vanlig ut også. Beskjeden som var gitt var på ingen måte vanlig. 20-åringer skal ikke få hjerneslag. 20-åringer skal ikke få hjerneskade. Ikke min 20-åring. Men der stod vi. Midt i virkeligheten.
Hun har fått de beste legene. Hun er på den rette plassen. Nå har vi endelig funnet ut hva som var galt. Nå vet jeg enda bedre at en mor VET når ting er alvorlig og galt. Jeg har vært så bekymret at jeg ikke har våget å si til henne hvor bekymret jeg har vært. Hun har vært så redd, men ikke våget å vise det. Nå vet vi og nå kan vi ikke se annet enn å se fremover. Ting kunne vært så mye verre. I sted hørte jeg at hun sa på telefonen at 2014 KAN fremdeles bli et fint år. Det ser i alle fall ut som om det blir et sterk år.
gode tankar og ein stor klem til deg! <3
SvarSlettMasse klemmar og varme tankar frå Bøggen og systa i Las Palmas
SvarSlettHuff!! Varme tanker i din retning.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett<3
SvarSlettLill-Ann