Livet er ikke for amatører

Da jeg våknet i dag kjente jeg at tankene var av det tunge slaget. I dag skulle vi igjen forsøke å gå til tannlegen. Den yngste spiren har lenge hatt livet i halsen og tannleger har på ingen måte vært det store. Flere ganger vi har sittet utenfor og ventet. Når tannlegen har kommet har det likevel ikke gått. Det er ingen god følelse. På de dagene har vi kommet langt. Som oftest har hun ikke klart å stå opp. Hun orker ikke. Tankene er for tunge. Søvnen har lekt gjemsel gjennom hele natten og hun er utslitt. Jeg har vekket og vekket i alle varianter. Motivert og støttet. Forberedt og lagt til rette.

Ofte er det likevel sånn at angsten spiser henne opp og hindrer henne i å gjøre det aller meste.

En tannlegetime kan ødelegge flere dager. Ofte vet jeg hvordan det går allerede ved første vekking. I dag våknet hun lett og var i godt humør. Jeg forsøkte å ikke mase, ikke kjefte, ikke presse. Bare være der som en støtte.

Hun gjorde seg klar. Den røde bilen rullet dit den skulle. Vi satte oss på venteværelset og ventet.Tannlegen kom ut. Jeg måtte holde pusten. Det er ikke noe annet jeg kan gjøre. Jeg kan bare håpe at angsten et lite øyeblikk har sluppet det kvelende grepet bare litt. Bare akkurat nok til at hun reiser seg og går inn.

Da han sa hei til henne, smilte hun og reiste seg opp. Jeg pustet lettet ut. Hun pustet lettet inn.

Da hun omsider var ferdig hadde vi vært der i nesten tre timer.

- Jeg er så lettet. sa jeg

- Hvorfor? Fordi jeg ikke var umulig? spurte hun

- Umulig? Du er da ikke umulig? Du er redd! sa jeg

- Ja, men jeg er helt umulig å samarbeide med når jeg er redd. avsluttet hun

Og akkurat det tenker jeg er det viktigste. At mennesker forstår akkurat det. At mennesker som er livredde ikke mener å være umulig, men at de har det umulig. 

Da vi satte oss i det røde bæret insisterte tenåringen på at hun ville kjøres til skolen. Mestring og motivasjon henger tett sammen. Det er flere uker siden hun har vært der sist. I dag var hun klar igjen.

Jeg er helt utslitt. Det sier seg selv at hun er mer sliten. 

I morgen er det en ny dag med nye mål. Det er ikke alltid lett å være menneske, men det er ganske godt når dagene går sånn som dette!