Avstandsforelskelse 😍

Det er ikke alltid så lett å bo langt fra sine avleggere. Jeg savner dem noe voldsomt hver eneste dag.

Heldigvis lever vi i en så digitalisert verden at det føles som de er rett i nærheten. Vi har en familechat der vi skravler om alt det vi alltid har skravlet om. Om det er natt eller dag så skriver vi alle tre inn noe der om det skulle passe seg sånn. Svarene kommer litt her og litt der, men de kommer.

Selvsagt prater vi utenom om det også. Både telefonen og snapper er godt brukt. Lurer vi på noe som kun angår den ene - bruker vi egne chatter til det. Kontakten er god. Jeg er nær mine døtre, selv om den fysiske avstanden er stor.

Den siste uken har de varmet mammahjertet ekstra. Disse knottene mine er så flinke til å vise at de er glade i hverandre. Forrige onsdag hadde kjæresten til det yngste frøet bursdag. Den eldste disket opp med middag og kake. Den fine familiechatten avslørte det hele og lot moderen få ta del i den store kjærligheten de har for hverandre.

Dette er bare et lite utdrag av alt det fine de meldte hverandre den kvelden som jeg var så heldig å få lese også.
Bare noen dager etter var det på an igjen.
De skulle spise sammen ute før turtelduene skulle på kino. Jeg fikk bilder og følte nesten at jeg var der.

I dag ble kjæresten feiret med korgfest og besøk så det nesten tøt ut vinduene i huset der turtelduene bor. Jeg skulle så inderlig vært der! Heldigvis har jeg vært på besøk i det nye gamle huset. Sammen med bildene av alle som var der, hjelper det litt. Det som hjelper aller mest er å se hvordan frøknene mine tar så godt vare på hverandre. Hjertet mitt eksploderer nesten av kjærlighet. Er det rart jeg er stolt?