Det er mørkt. Det er virkelig mørkt. Det er den mørkeste tida. Jeg får klump i halsen av bare å tenke på sangen med samme navnet. Nå aner ikke jeg når den er skrevet og hvilket mørke de beskriver, men den rører meg dypt. Samtidig gir den meg håp om at alt ikke står fast, men er i stadig bevegelse. Det trenger vi nå. Om jeg ikke skal snakke på vegne av alle så trenger jeg det i hvert fall. Jeg trenger håp og jeg trenger å vite at det går bra. Sannheten er at man vet ikke helt når dette skjer og hvordan ting egentlig blir. I den ubestemt lange ventetiden er det viktig å gjøre ting man vet kan gjøre ting bedre.
Her kan dere høre "Den mørkeste tida" om dere følte trangen til det. :-)
På samme måte som regnbuene dukket opp rundt i verden i vår håper jeg nå at det tennes lys i hvert et vindu. Jeg har lest noen kommentarer i et kommentarfelt(jada, jeg veet at jeg ikke bør lese dem). Noen spurte hyggelig om råd til å få adventstjernen til å henge rett. Denne personen ble kritisert opp og ned og i mente fordi hun startet pyntingen for tidlig. Jeg er så lei av troll og hekser som hele tiden skal kritisere andre og fortelle dem hva de bør og ikke bør gjøre. Kan vi ikke bare være litt greie? Er det så vanskelig? Det irriterte meg så kraftig at vi sporenstreks gikk til innkjøp av lys til mer enn alle vinduer og kriker og kroker i leiligheten. Alt er hengt opp og lyser opp både det ene og det andre i livet. Det er det minste vi kan gjøre for hverandre.
Det er på tide å lyse opp den mørkeste julen vi har hatt så lenge jeg har levd. Den starter nå og varer for min del sannsynligvis til påske!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar