fredag 20. november 2020

Hørte jeg skål?

I går hadde mamma bursdag. Hun skulle ha reist 68 ganger rundt solen, men rakk bare 46 av dem. På morgenen i den veldig grønne bilen vår som var på vei til jobb, dukket en av mamma sine favorittsanger opp. "It's raining man". Jeg husker den sangen på full guffe hjemme da jeg var liten. Det skjedde ikke ofte. Mamma var ikke så opptatt av musikk. Ikke at den skulle spilles høyt i alle fall. Denne gjorde hun det med og dermed føltes hun så nær da musikken strømmet ut av bilhøytalerne i går morges. 

Selv om det snart utrolig nok har gått 22 år siden mamma dro til plassen vi ikke vet noe om, savner jeg henne dypt og inderlig. Det vet jeg flere gjør. 

Heldigvis sitter vi noen igjen og tar oss av feiringen hun ikke kan organisere selv. I går foregikk den i den digitale verden. På ulike kanter i landet samlet vi en tropp og hadde kafe og feiret med kake og vin. Vi mimret og bablet og var sammen. Selv om det var via skjermer. En fin bukett av dem mamma var glad i. Inkludert den yngste avleggeren som mamma aldri rakk å treffe, men som hun elsket at var på vei. 

I dag ringte en tante og mimret om en annen sang mamma elsket. Det var "Girls just want to have fun". Jeg tenker det sier litt om mamma. Hun var det futt i og liv i. Selv om livet ikke akkurat behandlet henne som hun fortjente holdt hun humøret oppe og livsgnisten levende. 

Takk for alt du var! 

Her får den eldste grøt for første gang av mormor. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar