Fra perler til safari

Dagene skyndter seg sånn av gårde at vi nesten ikke klarer å henge med i svingene. I forgårs var det kveldsmarked med masse blinkende lys, pruting og gøyal is. Isen ble laget mens vi så på og var virkelig en artig greie! 

I går tok vi livet med ro, vandret langs stranden i solnedgangen og var klissete. Det passet jo fint at opptil flere brudepar hadde fotoseanse samtidig som solen farget himmelen rød. Vi spiste middag på en så fin plass at vi (merkelig nok) ikke fikk spisepinner. Livemusikk med svisker fra 50 og 60-tallet sunget av vietnamesere med overraskende god engelsk uttale. Vi kunne like godt vært på Granka eller en eller annen helt tilfeldig sydenplass. Nei, takke meg til det merkelige hotellkomplekset vi bor på, der de må bruke google translate hele tiden og lager mat vi får spisepinner til! 

Vi må stadig lete etter aktiviteter som jeg kan klare. At det er innenfor toleransevinduet mitt. Det kan ligge og vippe litt over og under, men det beste er om det er i midten. Dette er ingen enkel sak, spesielt siden dette vinduet varierer i størrelse hele tiden. Ene dagen er det et svært dobbelvindu, mens den neste kan være et sånt bittelite du har på loftet. Man blir ofte oppgitt, men jeg kommer aldri til å gi opp prøvingen og feilingen på veien til å forhåpentligvis bli frisk (eller i det minste forstå åpningstidene på vinduet). 

I dag ble det safari. Vi har fått oss en kompis som vil kjøre oss alle veier og i dag tok han oss til den andre siden av øyen. På veien lurte han på om vi giddet å gjøre ham den tjenesten at vi gikk innom et sted i fem minutter for at han skulle tjene noen poeng fra arbeidsgiveren. Vi sa ja og befant oss plutselig på en perlefarm. Vi ble sluset igjennom perlenes tilblivelse og endte opp i en stooor butikk full i perler i alle varianter.  Ingen ble med oss hjem og vi var raskt av gårde til safarien igjen. 

Nettsidene til Vinpearl Safari lovet oss en park med nesten frie dyr. «Parken har som mål å øke bevisstheten om bevaring av dyreliv og fremme ansvarlig turisme», står det så fint på internettet. Vi falt for det og tenkte at her har de funnet en fin måte å drive park på. Vi så vel likevel tegn på at ikke alle dyrene hadde det like godt. 

De hadde delt parkere i to. Den ene delen var vanlig dyrehage med dyrene i bur og vi frie, mens i den andre var vi i bur (altså buss) og dyrene frie. Det føltes rart å bli innelåst med kjetting på dørene i bussen, men ser at det er greit å unngå episoder om noen plutselig skulle ville bli tiger eller løvemat. Vi fikk  uansett sett mange dyrearter vi ikke hadde sett før og var trøtte og fornøyde da kompisen vår hentet oss og kjørte oss hjem igjen til hotellet.

Og nå er det natt, igjen!