Heia Korall!

I dag har Korall vært vertskor i Birkeland kirke. Norges Korforbund Hordaland arrangerer hver år nyttårskonserter rundt i Bergen. I år foregikk konsertene i 10 forskjellige kirker. Konsertene er gratis, men man kan gi en gave til et veldedig formål. I år gikk innsamlingen til MEGAFON.

Første gang som vertskor. Vi har styrt og dillet og kavet. Organisering av alt fra bollebaking til oppvarmingslister. Nøkler til kirke og leie av hus. Bordoppsetting, stolframrydding og kafé. Stress har det vært. Lapper til benkene og levende lys i vinduene. Hvordan skal lysene være i kirken under konserten? Virker mikrofonene? Seks kor inn og ut til ulike øvingsteder og ulike øvingstider. Da kirkeklokken ringte var jobben stort sett gjort. Og det var DA jeg forstod IGJEN at jeg elsker slike ting. Det var først da jeg husket hva jeg var med på å skape.  

Jeg synger med flotte damer som skapte en helt perfekt ramme for konserten i kveld. Konserten ble intim og sterk. Der var formidling og sangglede. Kor i alle størrelser og fasonger var samlet og alle hadde en fin stund. Tror jeg da. JEG hadde i alle fall det! Igjen sitter jeg med en utrolig takknemlighetsfølelse for å være del av en gjeng som er SÅ god på å formidle musikken og ikke minst være i den. Jeg ER heldig! Takk, Korall OG Chris!

Bildene er fra julekonserten i Birkeland kirke.

Glede, glede, GLEDE!

Jeg har hatt en fantastisk helg. Mye godt humør. Masse fine mennesker og masse, masse glede.
Spørsmålet er kanskje hvorfor? Det kan ha noe med kollegaene mine å gjøre. De ER fine mennesker som jeg bare liker bedre og bedre. På fredag tilbragte jeg kvelden med dem og fikk tilfeldigvis (igjen) høre sangen om gleden. Vi lo godt og lenge. Han lever seg veldig inn i det han gjør og man kan ikke nekte for at det ER en fengende sang. Faktisk har den vært så fengende at den aldri har forlatt hodet siden fredag. Dere MÅ høre den!

Det er derfor jeg lurer på om det er sangen som har gjort meg så glad? Jeg har plystret og danset og sunget til den store pappmedaljen. På lørdagen var jeg på tur og lekte. Faktisk. Jeg lekte OG fant våren.





Å finne våren den 7. januar kan man vel bli glad for. Eller kanskje man skulle bli bekymret? Jeg valgte å bli glad. Overrumplet og glad.

I grunnen lekte jeg resten av denne dagen. Jeg kan ikke huske sist jeg lo SÅ masse på en dag! Sånt blir man også veldig glad for. Noe annet som også gledet hjertet mitt denne helgen var at den yngste avleggeren var på besøk hos sin tremenning. På akkurat samme måte som meg og moren gjorde da vi var liten. Det er godt å se at familien liker hverandre også videre i leddene. Slekter skal følge slekters gang- eller noe sånt. De koste seg og var sikkert veldig glade de også.

Helt på slutten av helgen samlet søskenbarn og andre barn seg seg hos det helt nye knøttet i s(l)ekten. En nydelig liten tigergutt som bare sover og sover. Det sier seg selv at hjertet boblet over. Glede kommer slettest ikke bare innenifra. Den er faktisk overalt!