11. desember: Julekjærlighet

I dag startet dagen litt før den pleier for meg for tiden. Jeg stod opp med min kjære og bonusdatteren. Sammen spiste vi frokost og matpakker i flere varianter ble smurt.

I dag skulle jeg nemlig på besøk på jobb. Jeg kom tidlig og ble møtt med julemusikk og tente julelys. Tidlig på morgenkvisten ble det rom for fine hjerteprater og hauger med gode klemmer. Sånt gjør godt for en sykemeldt kropp og sjel.

Da skoleklokken ringte gikk jeg ned til skoleplassen og ble overfalt av elever som inneholdt store mengder med gjensynsglede. Hjertet mitt vokste nok litt for det kjentes litt ut som det skulle sprenges ut av brystet.
Heldige meg fikk være med på juleverksted noen timer der jeg fikk både pratet med og sett dem alle.

Til sist av juleinnslag i dag hadde vi førjulsmiddag hos den biten av den store s(l)ekten min som faktisk bor på denne siden av fjellet. De hadde besøk av min ene svarte gamle tante som flakset over med fly i går og sammen lagde vi mat ingen av oss hadde laget før. Ribbepizza. Har aldri verken hørt om det eller smakt det før, men gjør det veldig gjerne igjen!

Desserten var så god at jeg ikke rakk 

å ta noe bilde før den var spist opp. 

Pepperkakeostekake. 

Nam! 

Hurra for en dag proppfull av gode 

mennesker og opplevelser! 

10. desember: En deilig julemorgen?

Her kommer det faste og viktige repriseinnlegget som dukker opp hvert år:

Nå er det julemorgen -
alle barn må stå opp og gjøre seg klar!
En deilig julemorgen,
nå er det jul - og jul er det beste vi har!

Jeg øvde med elever i dag igjen. Da vi hadde sunget denne sangen noen ganger dukket en gammel historie opp. En historie om en liten jente på syv og en liten gutt på seks, som en gang så på et julemorgenprogram. De satt stille sammen og prøvde så godt de kunne å fortrenge den julemorgenen de selv hadde ramlet inn i. En julemorgen som på ingen måte var den beste de hadde hatt.

De hadde gledet seg lenge. Julefeiring i en ny by- med sin far, farens nye kjæreste og hennes to barn. Da julaften endelig kom, sitret de av forventninger. Pakkene var lagt under treet og julemiddagen var i full sving. Ingen vet hvordan det skjedde. Stemningen forandret seg ganske plutselig. De voksne skrek og var sinte og alle barna ble tause vitner til voksnes idioti og korttenkthet.

Krangelen endte med at farens kjæreste puttet begge barna sine under den ene armen og alle gavene deres under den andre. Den lille jenten ble stående på trappen. Tårene ramlet ukontrollert og hun skjønte at dette ikke var sånn det skulle være. "Det blir ikke jul uten dere!"- ropte hun etter dem. "Rop det høyere!"- sa faren. Men den lille jenten hadde ikke mer stemme igjen.

Svidd julemiddag ble pirket i og julegavene ble åpnet. Faren ble så veldig trøtt så veldig tidlig og måtte sove. Før han la seg forklarte han at de to små barna ikke kunne ringe hjem til sin mor. De fikk heller ikke ta telefonen om den ringte. Moren måtte ikke vite.

Den lille jenten visste for lenge siden at ikke dette var riktig. Hun snek seg inn på farens rom da hun forstod at han sov tungt nok til at han ikke ville oppdage at hun brukte telefonen. Hun var flink. Hun måtte passe på sin bror. Hun ble ikke oppdaget. Moren fikk beskjed og redningen var på vei. I buskene utenfor forsikret politiet seg om at de var trygge. Da julemorgenen kom- tuslet de to små ned i stuen og satte på julemorgen og ventet...

9. desember: Ekte julefølelser

I dag klatret julestemningen inn i hjertet mitt. Det har hjulpet at det har snødd en hel haug med snø de siste døgnene. Det var likevel ikke det som gjorde utslaget i dag.

Jeg har opplevd og besøkt en kirke jeg aldri har vært i før. Den var stor og fin og skikkelig kirkete om det går an å si. Med kirkete mener jeg steinkirker som rommer mye andektighet og gir utrolig god klang til dem som skulle finne på å synge i dem.

I dag var det St. Halvard-guttene som sang. De består av over 40 medlemmer fra seks til over seksti år med bakgrunn fra over 18 forskjellige nasjoner. Kirken vi var i heter Grønland kirke og er visst kjent som østkantens katedral.

Det var nydelig vakkert og rørte meg langt inn i julesjelen. Ekte og ærlig fremført. Bittesmå gutter med klokkeklare stemmer sjarmerte publikum i senk med sine soloer. Blandingen av nye og litt eldre stemmer gjorde det hele så rørende. Å ha blitt invitert med på julekonsert med en hel og herlig familie hjalp også til med å skape julestemning og takknemlighet i skrotten.

Gåsehuden var på plass under Deilig er jorden.
Takk for påfyll av skikkelig god julestemning!

8. desember: Julegøy med fine folk!

Noen ganger sier et bilde mer enn et helt blogginnlegg. Denne lørdagen med masse Ingress-mennesker er en opplevelse. Vi har vært på mission day i Fredrikstad og truffet mennesker fra hele verden. Jeg er strålende fornøyd med å ha en hobby som fører med seg så mye fantastiske menneskemøter. Om noen skulle bli skikkelig nysgjerrig kan dere finne mer informasjon her:

https://www.ingress.com

Håper dere har en fin lørdag!

7. desember: Vennlighetsvirus

Jeg våknet i et julekort og så for meg at bussene var forsinket og og at jeg ikke ville rekke treningen. Etter en bitteliten stund fant jeg ut at det ikke var rette måten å angripe dagen og denne vakre snøen på. Derfor pakket jeg sekken og hadde tiltro til at universet ville ha meg på trening i dag også.

Da jeg kom ut døren kom en nabo nedover trappen. Jeg sa hei og han sa hei. Da jeg kom ned til ytterdøren holdt han den åpen sånn at jeg kom meg fint ut. Jeg takket og kjente hvor glad jeg ble av en sånn liten ting. Det kostet ham ikke et øre. Ikke så veldig mye energi heller. Jeg vet ikke om han ble glad, men han hadde i alle fall gledet meg.

Og akkurat sånn ble dagen min betraktelig bedre enn den var da jeg våknet. Jeg rakk trening og ble smittet av denne omtanken naboen hadde vist meg. En dame datt så lang hun var og dunket bakhodet i bakken. Med vennlighetsvirus innabords gikk jeg bort til henne og spurte om det gikk bra. Da ble hun så veldig glad og det ble jammen jeg også. (Det gikk heldigvis brs med henne.)

Nå venter feiring av en ung frøken som fyller fem år i dag. Senere kommer det besøk helt fra Bergen. Denne luken er en av de bedre.

Håper dere også får en fin helg!

6. desember: Tips til farlig gode kaloribomber!

Å lage Sarah Bernard selv er faktisk ganske enkelt. Små bunner av kransekakemasse sprøytes med sjokoladekrem, og til slutt dyppes kakene i smeltet sjokolade. Mmm!

Ingredienser:

Bunner: 
ca. 500 g ferdig kransekakemasse


Trøffelkrem: 
3 dl kremfløte
150 g kokesjokolade


Sjokoladeglasur: 
100 g smeltet kokesjokolade
4 ss kokosfett (delfiafett)


Fremgangsmåte:
1. Kok opp fløte og tilsett grovhakket sjokolade. Dra kjelen av plata og rør i fløten til sjokoladen er helt smeltet. Sett sjokoladefløten i kjøleskap noen timer (helst til dagen etter).
2. Kjevle ut kransekakemassen til ca.1 cm tykkelse. Stikk ut passe store sirkler og legg dem på en bakeplate. Stek ved 210 °C i ca. 7 minutter. Kransekakebitene skal kun ha en «stekeskorpe». Avkjøl
3. Pisk opp sjokoladekremen. Bruk en liten smørekniv og stryk opp kremen på kransekakeplettene som spisse, lave hatter. Alternativt kan kremen sprøytes på med sprøytepose. Sett kakene kjølig.
4. Smelt sjokolade over vannbad og tilsett litt kokosfett for å gjøre sjokoladen tynnere. Avkjøl noe. Dypp kakene raskt i glasuren og sett dem på brett.

Nå er det nå engang sånn at dette fyllet kommer i to varianter. Jeg fortrekker smørkremen foran sjokoladekremen. Derfor får dere her at alternativ til.

Smørkrem: 
200 gr. Smør,
3 dl. Melis,
3 eggeplommer,
1 pl. Revet sjokolade

Lykke til!

5. desember: Ta vare på hverandre!

I går våknet jeg til en lang melding fra den eldste avleggeren. Hun hadde hatt et meget oppskakende mareritt og hadde ikke klart å roe seg helt ned igjen.

Jeg husket at jeg hadde lignende mareritt da jeg var tenåring og også da jeg var ca på samme alder som hun er nå. Jeg pratet så fort jeg kunne med fingertuppene mine og fant til og med en link der det stod forklart litt om hva det var. Søvnparalyse. For de av dere som ikke har opplevd det vil jeg bare si at dere ikke har gått glipp av noe. Det er skummelt, veldig ubehagelig og kjennes helt ekte ut.

For de av dere som ikke aner hva jeg snakker om har jeg funnet dette om det på Wikipedia:

Søvnparalyse, også kalt og søvnlammelse, er en tilstand med midlertidig, total eller delvis lammelse av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i søvn. Anfallet kan også medføre syns- og hørselshallusinasjoner.

Etter en stund var hun mye roligere og takket meg for at jeg er mammaen hennes. Jeg tror ikke det var fordi jeg hadde opplevd lignende ting. Jeg tror heller ikke det var fordi jeg fant en link med forklaringer. Jeg er ganske sikker på at det var bare fordi jeg er mammaen og er tilgjengelig når hun behøver det. For min egen del er det viktig for meg å kunne være nettopp det. I mangel på min egen mor vet jeg så godt hvordan det er å ikke ha det.

Rett etter dukket det et bildeminne opp på telefonen min.

Det er en ønskeliste mamma hjalp den eldste avleggeren med den aller siste julen hun var her. Da var jeg 23 år. Altså to år yngre enn min eldste frøken er nå. Jeg kjente det stakk litt ekstra i hjertet. Vi ante ingenting om at det var den siste julen. At dette ble den aller siste ønskelisten hun fikk være med å lage sammen med barnebarnet sitt. At hun aldri skulle få treffe det lille frøet som ble født sommeren etter.

Vi må ta vare på hverandre og sette pris på dem vi har rundt oss. Vi vet ingenting om morgendagen.