14. desember: Med stjerner i øynene

Det er noe eget når elever står på scenen. I dag var det mine elever som skulle skinne med sin adventssamling på skolen. De har øvd og stått på i lengre tider og i dag var altså dagen for fremføring. Alle stod der de skulle og gjorde det de skulle. Jeg nøt hvert sekund av all den mestringen som foregikk foran øynene mine.

Hjertet mitt vokste etter hvert eneste innslag og gav meg enda litt mer julestemning enn det som var innabords fra før.

Innsatsen har vært formidabel. Ikke minst av lærerne som har lappet hele opplegget sammen. Alle deltok og skapte dette fine fellesskapet. Jeg er imponert og ydmyk. Dere alle fortjener en god juleferie. Nå er det ikke mange dagene igjen!

13. desember: I mål!

I dag kom endelig dagen da jeg skulle krysse målstreken til årets treningsmål. 150 økter fordelt gjennom året. Jeg har "strenge krav om hva en økt kan være. Er det vanlig tur uten fjelltopp, må den være i minst 90 minutter. Annet som teller er for eksempel fjellturer, gruppetimer på SATS, skiturer og svømming.

Jeg liker best å trene sammen med andre, men har også brukt mange timer for meg selv. Trening er tid man gir seg selv. Det er pauser fra alt annet. For noen er det muligens stress, men jeg ser på det som pause. Dørstokken kan fremdeles være meget høy og motivasjonen meget lav. Likevel vet jeg at det beste jeg gjør for meg selv er å holde meg i form og bevegelse. Både for kropp og sjel!

I dag var jeg så heldig å få dele treningsøkt 150 med en svart gammel tante jeg er veldig glad i. Faktisk er det akkurat den tanten som skapte begrepet svarte gamle tanter med en iskald bøtte vann over en ryggen på nevø en varm sommerdag på hytten. Siden har de blitt kalt det. Alle tantene vi har.

Heldige meg som har tanter jeg kan prate så masse og så fint med! Av mangel på en egen mamma har jeg alltid vært ekstra glad i søskene hennes som er så nært mamma som jeg kan komme. Når jeg tilbringer tid med dem er jeg liksom litt med henne også.

Jeg har ikke sprettet en champagneflaske eller ropt tre ganger hurra. Det betyr likevel ikkje at jeg ikke er fornøyd med min egen innsats. Det er jeg nemlig. Nå lurer jeg litt på hva mitt neste mål skal bli? Det får jeg tenke litt på.

Selv om jeg ikke har feirer meg selv, . I sted ringte det plutselig på døren og inn kom en god bedringsbukett. Sånt blir jeg glad av!  Og der kom jammen min kjære inn døren med en bukett roser til meg også. Huttemegturid! Nå tror jeg det er på tide med et glass med feiringsrødvin likevel!

Ha en fin luciakveld! 

12. desember: Voksesmerter

Jeg ramlet over en gammel kalenderblogg og tenkte dere muligens ville fornøye dere over den. Eg lo!

Jeg stod opp i dag og var gammel. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde. Mangel på søvn, tror jeg. Det blir man gammel av, har jeg skjønt. På jobben i dag var jeg gneldrefrøken og hørte mine egne gamle lærere ramle ut munnen min. I lunsjen var det kaker og DET passer en gammel frue på en helt vanlig mandag. Da jeg endelig kom hjem var jeg helt utslitt. Det er klart man er når man har blitt oldis. Jeg ergret meg over bosset i gangen og den gapende ytterdøren som møtte meg. Som den gamle damen jeg i dag har blitt, tenkte jeg mitt om unger og andre som ikke kan plukke opp etter seg.

Da jeg leste avisen kunne jeg konstatere at snøggbåten mellom Knarvik og Bergen igjen har startet etter noen få år med opphold. Eller vent litt? 17 år?! Da sjokket hadde lagt seg gikk jeg i vaskekjelleren som seg hør og bør. Der var ingenting som det skulle. Udugelige klesvaskere tror visst at det er lurt å slå av varmeskapene når klærne er hengt opp. Jeg hørte de grå hårene vokse.

Litt etterpå spurte jeg en kamerat om han hadde vært på en kjekk konsert. Kanskje jeg skulle spurt ham om han hadde en gøy genser på seg i samme slengen? Ryggen var nå begynt å krøke seg og jeg haltet lett til den ene siden. Det slo meg at litt julemusikk ville være en fin avslutning på dagen, men da jeg tok meg selv i å høre Dolly Parton og Kenny Rogers, gav jeg opp. Nå har jeg rullet opp håret og tatt meg et ørlite glass portvin. God natt!



11. desember: Julekjærlighet

I dag startet dagen litt før den pleier for meg for tiden. Jeg stod opp med min kjære og bonusdatteren. Sammen spiste vi frokost og matpakker i flere varianter ble smurt.

I dag skulle jeg nemlig på besøk på jobb. Jeg kom tidlig og ble møtt med julemusikk og tente julelys. Tidlig på morgenkvisten ble det rom for fine hjerteprater og hauger med gode klemmer. Sånt gjør godt for en sykemeldt kropp og sjel.

Da skoleklokken ringte gikk jeg ned til skoleplassen og ble overfalt av elever som inneholdt store mengder med gjensynsglede. Hjertet mitt vokste nok litt for det kjentes litt ut som det skulle sprenges ut av brystet.
Heldige meg fikk være med på juleverksted noen timer der jeg fikk både pratet med og sett dem alle.

Til sist av juleinnslag i dag hadde vi førjulsmiddag hos den biten av den store s(l)ekten min som faktisk bor på denne siden av fjellet. De hadde besøk av min ene svarte gamle tante som flakset over med fly i går og sammen lagde vi mat ingen av oss hadde laget før. Ribbepizza. Har aldri verken hørt om det eller smakt det før, men gjør det veldig gjerne igjen!

Desserten var så god at jeg ikke rakk 

å ta noe bilde før den var spist opp. 

Pepperkakeostekake. 

Nam! 

Hurra for en dag proppfull av gode 

mennesker og opplevelser! 

10. desember: En deilig julemorgen?

Her kommer det faste og viktige repriseinnlegget som dukker opp hvert år:

Nå er det julemorgen -
alle barn må stå opp og gjøre seg klar!
En deilig julemorgen,
nå er det jul - og jul er det beste vi har!

Jeg øvde med elever i dag igjen. Da vi hadde sunget denne sangen noen ganger dukket en gammel historie opp. En historie om en liten jente på syv og en liten gutt på seks, som en gang så på et julemorgenprogram. De satt stille sammen og prøvde så godt de kunne å fortrenge den julemorgenen de selv hadde ramlet inn i. En julemorgen som på ingen måte var den beste de hadde hatt.

De hadde gledet seg lenge. Julefeiring i en ny by- med sin far, farens nye kjæreste og hennes to barn. Da julaften endelig kom, sitret de av forventninger. Pakkene var lagt under treet og julemiddagen var i full sving. Ingen vet hvordan det skjedde. Stemningen forandret seg ganske plutselig. De voksne skrek og var sinte og alle barna ble tause vitner til voksnes idioti og korttenkthet.

Krangelen endte med at farens kjæreste puttet begge barna sine under den ene armen og alle gavene deres under den andre. Den lille jenten ble stående på trappen. Tårene ramlet ukontrollert og hun skjønte at dette ikke var sånn det skulle være. "Det blir ikke jul uten dere!"- ropte hun etter dem. "Rop det høyere!"- sa faren. Men den lille jenten hadde ikke mer stemme igjen.

Svidd julemiddag ble pirket i og julegavene ble åpnet. Faren ble så veldig trøtt så veldig tidlig og måtte sove. Før han la seg forklarte han at de to små barna ikke kunne ringe hjem til sin mor. De fikk heller ikke ta telefonen om den ringte. Moren måtte ikke vite.

Den lille jenten visste for lenge siden at ikke dette var riktig. Hun snek seg inn på farens rom da hun forstod at han sov tungt nok til at han ikke ville oppdage at hun brukte telefonen. Hun var flink. Hun måtte passe på sin bror. Hun ble ikke oppdaget. Moren fikk beskjed og redningen var på vei. I buskene utenfor forsikret politiet seg om at de var trygge. Da julemorgenen kom- tuslet de to små ned i stuen og satte på julemorgen og ventet...

9. desember: Ekte julefølelser

I dag klatret julestemningen inn i hjertet mitt. Det har hjulpet at det har snødd en hel haug med snø de siste døgnene. Det var likevel ikke det som gjorde utslaget i dag.

Jeg har opplevd og besøkt en kirke jeg aldri har vært i før. Den var stor og fin og skikkelig kirkete om det går an å si. Med kirkete mener jeg steinkirker som rommer mye andektighet og gir utrolig god klang til dem som skulle finne på å synge i dem.

I dag var det St. Halvard-guttene som sang. De består av over 40 medlemmer fra seks til over seksti år med bakgrunn fra over 18 forskjellige nasjoner. Kirken vi var i heter Grønland kirke og er visst kjent som østkantens katedral.

Det var nydelig vakkert og rørte meg langt inn i julesjelen. Ekte og ærlig fremført. Bittesmå gutter med klokkeklare stemmer sjarmerte publikum i senk med sine soloer. Blandingen av nye og litt eldre stemmer gjorde det hele så rørende. Å ha blitt invitert med på julekonsert med en hel og herlig familie hjalp også til med å skape julestemning og takknemlighet i skrotten.

Gåsehuden var på plass under Deilig er jorden.
Takk for påfyll av skikkelig god julestemning!

8. desember: Julegøy med fine folk!

Noen ganger sier et bilde mer enn et helt blogginnlegg. Denne lørdagen med masse Ingress-mennesker er en opplevelse. Vi har vært på mission day i Fredrikstad og truffet mennesker fra hele verden. Jeg er strålende fornøyd med å ha en hobby som fører med seg så mye fantastiske menneskemøter. Om noen skulle bli skikkelig nysgjerrig kan dere finne mer informasjon her:

https://www.ingress.com

Håper dere har en fin lørdag!