Sommertulletid.

Før helgen fant jeg ut at jeg skulle på AKKURAT denne mandagen kjøre en hel dag på jobb. Jeg fant det ut helt av meg selv og trodde det var veldig lurt. Faktisk kan det hende det var lurt, men lett det var det ikke. For på akkurat DENNE mandagen har man jo nettopp skrudd klokken på en plass den ikke hører hjemme. Den hører i alle fall ikke hjemme i min kropp helt ennå og førte til kvaler tidlig på morgenen. Da vekkerklokken ringte spratt jeg opp og måtte fort finne frem autopiloten. Hodet virket ikke, kroppen virket ikke og det var mørkt.

Som om ikke det var nok, så har jeg hevet meg på en konkurranse som innbærer mye gåing. Jeg forstod fort at noen veldig lang tur ETTER en hel dag på jobb, sikkert ikke ble noe av. Så jammen gikk jeg til jobb. Det betyr i praksis at jeg måtte stå enda tidligere opp enn det jeg vanligvis må.

Tur om morgenen er sterkt undervurdert. Etter 56 minutters vandring, føltes verden bedre. Det er til og med kanskje derfor dagen i dag har gått så bra som den har gjort. Sånn er det. I morgen tror jeg at jeg gjør akkurat det samme. Jeg MÅ jo tross alt vinne denne konkurransen!

I dag har jeg vært på jobb

For mange er vel det noe av det mest vanlige man kan bedrive tiden med, men for meg er det lenge siden sist! I natt har jeg drømt merkelige drømmer om hva som møtte meg på denne første dagen etter nesten tusen år hjemme. Vi hadde for eksempel fått en helt vanvittig kul digital tavle som bare var SÅ utrolig at jeg glemte alt annet rundt meg. STORE endringer hadde skjedd. ALT var anderledes.

Da jeg kom inn i klasserommet i dag var alt bare akkurat sånn som når jeg forlot det. Litt tegninger og skiftinger av plasser var eneste forandringene jeg traff. Smartboarden hang akkurat der den tidligere gjorde. Elevene var akkurat like glade og nysgjerrige som jeg husket dem og klasserommet var akkurat like trangt. Verden er akkurat som den pleier. 

Denne verdenen er faktisk min verden. 

Jeg er lærer og sånn er det. 

Jeg gleder meg til neste uke!

Skrivetvang!

Jeg VIL virkelig blogge! Jeg VIL skrive i hytt og gevær om alle mulige små og store ting i hverdagen min. MEN. Det går bare ikke. Jeg har tidenes skrivesperre. Den helt vanlige trangen min til å dele snåle ting er sporløst forsvunnet og NÅ begynner jeg å bli desperat! Det kan gå riktig ille om alt bare blir stengt inni mitt lille hode! Så mange tanker tåler jeg faktisk ikke. Så nå får jeg tvinge dem ut. Det er sånn det må være.

Så da får jeg bare begynne med akkurat denne dagen. Denne dagen er bursdagen min. Jeg har blitt eldre. Det gjorde ikke vondt, denne gangen heller. Jeg FIKK frokost på sengen, selv om det kanskje egentlig burde kalles en sen lunsj. Mine to avleggere og ananassvigersønnen har laget kaker og disket opp med middag. Besøk har kommet og gått om hverandre og fjesboken er full av gratulasjoner.
Jeg er fornøyd og mett.

Når jeg først er i tvangsskrivingsmodus kom jeg på en litt vittig ting. For mange år siden kom min yngste hjem fra ferie på østlandet og pratet plutselig meeget dannet. Dette har hun holdt på i år, helt uten at moderen har skjønt noe som helst. Fem dager i Polen var det som skulle til. Da jeg landet på Flesland i går hadde jeg fått min bortkomne datter tilbake igjen! Nå snakker hun EG, MEG og DEG. Som seg hør og bør. Jeg kvepper fremdeles like mye når hun sier "eg vet ikkje eg vel", men kjenner at jeg veldig godt kan venne meg til det!

Sånn! Nå ER det faktisk gjort! Muligens litt usammenhengende dette innlegget, MEN det ER i alle fall et innlegg! Jeg gratulerer meg selv og håper det ikke er like lenge til neste gang!

Bilen min og jeg

I dag har meg og min skranglete bil vært ute på tur. På flere turer faktisk. Den første startet på hektisk vis. Bilen var meget kald da jeg skulle inn i den. Så kald at jeg ikke klarte å låse opp på førerersiden. Etter mye om og men, klatret den yngste inn og prøvde å skyve  døren opp fra innsiden. Uten hell. Døren stod HELT fast. Det hele var ganske stress. Jeg hadde nemlig en plass jeg skulle være innen rimelig kort tid. Det endte med at hele meg klatret inn på passasjersiden og kjørte avgårde. I parkeringshuset virket heldigvis vinduet, slik at jeg kom meg inn dit uten videre styring. Da jeg skulle UT av bilen, var døren like kjip. Så hele meg klatret også ut på passasjersiden. Dette da selvsagt ETTER at jeg hadde truffet på et fullt parkeringshus og måtte grave opp et nytt. Heseblesende kom jeg meg dit jeg skulle. Bare fem minutter for sent.
Da jeg etter 105 kroner på automaten skulle hjem, så jeg det. Døren var ikke frosset. Døren var LÅST! ER det mulig?

Det hører med til bildagen at jeg IGJEN var i et parkeringshus. Denne gangen virket alle dører. Jeg bare manglet billetten da jeg skulle ut igjen. Etter endevendt veske og lommevrenging gikk jeg ned til vraket. Der lå billetten fint under bilen og ventet. I morgen vil jeg ikke være med bilen min. Sånn er det bare!

Reisefeber

Jeg skal til varmen. Om fjorten dager bare er jeg der. Sol, varme og late dager. Jeg har allerede funnet frem bøkene jeg skal ha med. Har faktisk lyst å pakke kofferten allerede. Litt fordi jeg gleder meg og litt fordi jeg blir helt stresset av hele opplegget. TENK om jeg ikke rekker flyet? Hva er DET for en ting å tenke på to uker før reisen er? Jeg er håpløs på slikt. Så kanskje jeg bare skal pakke kofferten? Sånn at alt er klart, mener jeg? Jeg sjekker værmeldinger og tenker på de fine stundene vi kommer til å få. For DET vet jeg. Jeg har tantefølge med og vi kjeder oss på ingen måte i hverandres selskap. Haiene får bare holde seg unna, for snart kommer vi!

Teaterkort

Jeg har ønsket meg årskort på DNS i evigheter. I går kjøpte jeg det nesten. Jeg tenkte så hardt på det at jeg nesten trodde jeg HADDE kjøpt det. Da jeg våknet i dag visste jeg det. Jeg MÅTTE bare kjøpe det og det fortest mulig. Hvis ikke kunne det plutselig hende at pengene var borte. At det hadde dukket opp andre regninger og tøyseting jeg måtte prioritere. Det kunne jeg nemlig ikke finne meg i. Dette teaterkortet er kjøpt og betalt for jule- og arvepenger. Julepenger BØR brukes til noe annet enn regninger. Arvepenger kan brukes til så mangt, men skal helst brukes nyttig. Teaterkort er en meget nyttig ting! Et slikt kort vil gi meg mange timer med god underholdning. Jeg ELSKER teater! Så i dag er jeg DEN glade!

 

Kosebamsegalskap.

Jeg kom over denne artikkelen i Aftenposten og tenker at folk er sprø!

Reisebyrå for kosebamser.

Kanskje dette kunne vært noe for Ulvi? Ulvi er kosebamsen til den yngste. Søvn er vanskelig uten denne fillete ulven som magler pels på flere steder. Jeg har hørt rykter om at den har hull under armen også. Krise.
Den yngste avleggeren har laget seg en del snodige, men sjarmerende regler i forhold til denne tøysaken. 

Om hun skal på overnatting til mennesker hun ikke er SÅ kjent med, ofrer hun nattesøvnen og lar Ulvi bli hjemme. Hvorfor? Fordi hun er livredd for å glemme henne igjen på en ukjent plass. I skrivende stund ligger den yngste nede for telling med omgangssyke. Tror dere Ulvi får ta del? På ingen måte. Det KUNNE jo hende at hun kastet opp PÅ ulven og DET hadde vært en katastrofe.

Jeg spurte henne akkurat om HUN ville sendt Ulvi alene på ferie til Praha. Det er IKKE aktuelt.Da ville jo BÅDE Ulvi OG den yngste vært alene, er hennes kommentar. Og DET går jo ikke.