Store barn, store gleder

Dagen har vært hektisk, som den som oftes er. Vimsing hit og dit. Byggekaos i klasserommet. Telefoner. Foreldre. Elever som er røde i toppen. Retting av matematikklekser og annet styr som må til før man går hjem fra jobb.

Hjemme ble jeg en smule effektiv og fikk unna litt husarbeid og laget middag. Plutselig ble jeg uendelig trøtt. Avtalen om konkurranseinnsamlingavminutterstur var avtalt akkurat så sent at jeg datt i do. Jeg datt i alle fall i sengen og tenkte at DET ikke er noe poeng. Jeg får aldri sove slike korte ettermiddagshviler. Tankene mine snurrer så mye at jeg bruker masse tid på å roe hodet ned- FØR jeg får sove. Da er som oftest tiden brukt opp og jeg må stå opp igjen.

Jeg gav nesten opp før jeg hadde begynt. Da kom jeg på at en SLIK innstilling kan man ikke ha! KLART jeg kan sove middagslur, HELT uten problemer. Jeg la hodet på puten og  lukket øynene. Etter en halvtime dukket det opp en utrolig  forstyrrende lyd. Meget overrasket kunne jeg konstantere at jeg hadde greit det utrolige! Jeg slo lykkelig av alarmen og var meget fornøyd med meg selv. Jeg KAN sove middag!