søndag 28. april 2013

Lykkelørdag

På lørdag hadde jeg en dag fylt av fine menneskemøter. Tenåringen og jeg skulle se på Bergen City Marathon i sentrum, men må innrømme at jeg ikke så en eneste løper i aksjon. Jeg møtte på mange som var ferdige. De spratt lykkelig og svette rundt i gatene med medaljer, fancy treningstøy og verdens største glis. Smilene var så store og øynene så blinkende at jeg nesten vurderer å melde meg på til neste år.

Det beste med denne byturen var at det var så mange andre mennesker jeg er glad i som også dinglet i byen denne dagen. Vi fant dem alle sammen. Først fant jeg en liten gutt som var blitt så stor at jeg kvapp. Det tyder på at tiden flyr og at jeg ikke har vært på besøk på altfor lang tid! Sammen med de som skapte denne lille store gutten, lette vi etter det siste tilskuddet på stammen vi alle fem er en del av.

I en café i en sidegate i en sofa lå han helt stille og fikk mat av sin mor. Han ante ikke at tanten var kommet og han aner nok ikke hva som skjer med tanten når hun kommer i nærheten av ham heller. Det er ganske vanvittig. Hjertet mitt blåser seg opp og får liksom ikke helt plass der det bor. Jeg tror muligens at det er derfor tårene spretter så lett frem. Følelsen av en slags beruselse oppstår i kroppen og jeg blir oppspilt og rolig på en gang.

Jeg vil helst ha ham hos meg hele tiden og spretter opp om han behøver et skift av noe slag. Mulig jeg kan være på vippen til plagsom, men klarer ikke styre denne flommen av kjærlighet som bare flyter og tyter ut overalt. Jeg bare er så veldig stolt av denne nevøen min!

Min bror er også sprekkeferdig av stolthet og viste dette tydelig på kvelden da vi var en haug med mennesker samlet for å feier at astronauten har kommet frem der han skulle. En fantastisk lørdag!






1 kommentar:

  1. Tante Christina som har ordene i sin makt!!!
    Heldige lille vidunder som har slike vakre mennesker rundt seg:-)

    SvarSlett