I denne julerunden har jeg bestemt meg for å kikke etter ting jeg setter pris på i min verden. Kanskje det kan fungere som en form for bremser?
I dag har jeg øynene mine kikket og ørene mine hørt så mye at tårer har ramlet ut. Ikke vonde tårer, men tårer av lettelse og glede. Tårer for godt vennskap og mennesker som ser meg. Tårer for ting som ordner seg. Etter skrekkelig vonde og vanskelige uker med fortvilelse over vann som har strømmet ned i leiligheten under kan jeg endelig puste helt inn og helt ut igjen. I dag endret alt seg. I dag løste det seg. I dag kan jeg glede meg til mitt helt nye og fine bad jeg får låne nok penger til.
Man blir sliten av å holde pengepust veldig lenge. Skuldrene kryper godt over hodehøyde og nettene brukes til mareritt av uhyggelige dimensjoner. I natt regner jeg med at jeg får sove. Bedre start på desember kan man vel ikke få?
Så bra at det ordnar seg! Kjærleik!
SvarSlettJa! Takknemlig helt ut i fingerspissene!
SlettEller. Kanskje skuldrene mine og nakken faktisk er mer takknemlige enn fingerspissene. Det tror jeg, faktisk.
SlettJeg merker også hvor for tiden flyr (synes jeg klipper negler og hår hele tiden), så i år har jeg skaffet meg en adventskalender i håp om å få tiden til å gå litt saktere (være mer bevisst hver dag som går mot jul).
SvarSlett