Nye familiemedlemmer!

Siden jeg var rundt 20 år har jeg ønsket meg høns. Jeg har sett for meg hvordan jeg ville bo. Landlig til med stor plass til å puste og til å ha høner trippende rundt. Nå har det nå en gang vært sånn at jeg har bodd i blokk i omtrent alle de 25 årene siden den gang. Det er dårlig plass til høner i blokker. Man får puste ganske greit, men høner pleier ikke akkurat å spankulere rundt der.

Yngste frøkenen er over gjennomsnittet begeistret for dyr. Hun har hatt alle mulige små varianter av dem. Mest siden moderen ikke ville ha de så store. Hun har elsket de skumle hestene moren grøsser når hun ser. Hun har overraskende nok fått sin mor til å bli ytterst begeistret for rotter og til å digge slanger.

Det var kanskje ikke utenkelig men uansett rart at det yngste frøet var den som fikk høner som 20-åring. På søndag hentet hun en hel fin liten gjeng fra min tante som bur der som ingen trudde nokon kunne bu og flyttet dem til en annen plass langt i huttiheita. Det yngste frøet har nemlig bosatt seg landlig til med plass til å puste og plass til å ha høner vandrende rundt.

Med en stor porsjon glede og engasjement kunne hun på telefonen i dag fortelle at hun hadde fått egg allerede etter første dagen. Inni det helt ferske hønsehuset ligger to høner og ruger. Spenningen er stor. Kommer det kyllinger? Kaninene Pondus og Angel som har testet ut huset litt på forhånd ble lykkelig for litt selskap. Den rare våren fører jammen med seg mange fine ting også!

Pondus og Angel er begeistret. 

Her ruges det til den store pappmedaljen!