onsdag 5. desember 2012

5. desember: Trollfrelst

Jeg var på besøk hos en liten knott på lørdag. Noe av grunnen er at jeg av en eller annen grunn har blitt helten til dette lille vesenet- egentlig helt uten at jeg fortjener det. Det har gjort veldig inntrykk på meg. Hun spør etter meg i hytt og gevær og lurer stadig på hvor jeg er og om jeg kommer snart. Det førte til at jeg plutselig satt i stuen til dette lille trollet på lørdag og fikk være med på en musikkopplevelse ut i skogen der alle trollene bor. Den lille knotten danset og sang og viste med hele seg at hun var glad for at jeg var akkurat der akkurat da. Jeg liker henne like godt som hun liker meg. Det er mulig det er derfor jeg bare DIGGER barneplaten jeg ble presentert for. Jeg ramlet pladask for begge. Knotten OG platen. Nå hører jeg på den på vei til og fra jobb og virkelig koser meg. Mulig jeg er rar, men jeg gjemmer meg bak at jeg tross alt ER musikklærer og at jeg er på stadig jakt etter ny musikk til elevene mine.

Har DU barn som liker troll? 

Da MÅ dere høre på denne platen! 

Troll - CD med Maj Britt Andersen , Trond Brænne



tirsdag 4. desember 2012

4. desember: Morgengull og annet tull

I dag våknet jeg og var glad. Det selv om det var tidlig. At det var tidlig er helt vanlig, men mine gåogleggemeg-egenskaper har visst forsvunnet. Av den grunn blir morgenene for tiden meget autopilotpreget. Jeg står opp, våkner i dusjen, lager matpakke, vekker barn og vandrer ut døren. Etter at den røde lille bilen har fraktet meg trygt på jobb begynner liksom dagen. I dag startet den litt før.

Jeg så med varmt hjerte på adventsstaken mitt yngste tenåringsmonster har satt opp i kjøkkenvinduet. At hun har gjort det er i og for seg greit. Tanken på at hun helt selv har dratt ned den store julekassen fra loftet er mer imponerende. Jeg stod midt på kjøkkengulvet og bare var veldig glad i henne. Da jeg kikket innom stuen måtte jeg legge et ekstra teppe over det andre tenåringsmonsteret mitt. Hun sov veldig.Jeg kjente det igjen. Den store gleden over at jeg har skapt disse artige skapningene.

Begge mumlet litt om forskjellige ting, men etter at jeg hadde forsikret meg om at de begge hadde alarmer  på og at de var glad i meg- låste jeg etter meg, fant frem den nedfryste bilen og trillet til jobb. Alt kjentes fint ut. Julekortomgivelsene hjalp til og jeg var fanget inni en idyllisk verden. Det varte en stund. Helt til det altfor sent tikket inn en melding på telefonen: I morgen vekker du meg... Den aller yngste hadde lurt den aller eldste. Og det helt uten at hun visste det selv. I morgen blir det "BEINA PÅ GULVET" før jeg går!

Nesten sånn så det ut på vei til jobb i dag!



mandag 3. desember 2012

3. desember: Juleombestemmingskalender

Jeg er ikke en adventskalenderelsker. Sånn er det bare. Jeg har i flere år boikottet hele greien. I alle fall nesten. Ungene har fått enkle sjokoladekalendere og har vel i grunnen vært fornøyd med det. Men i år kjente jeg at jeg hadde litt lyst likevel. Det er på ingen måte snakk om store og dyre ting, men enkle småsaker som jeg håper den yngste vil sette pris på. Sånn er det når man ombestemmer seg. Ombestemming er nemlig helt lov! Det gjenstår selvsagt å se om de er lykkebringere i ventetiden. Jeg håper det!


Den eldste ble også spurt. Hun hadde kjøpt seg sin egen og så ikke behovet for noe kalender fra meg. Vi tutlet rundt i noen butikker på senteret og plutselig var hun borte. Nesten like fort som hun forsvant var hun tilbake. Da vi kom hjem sa hun plutselig: "Vær så god!" På kjøleskapet hadde hun hengt en kalender til meg. Nå venter vi bare på at millionene skal rulle inn!


Ikke nok med at min eldste har kjøpt kalender til meg. Nå lager hun jammen middag til oss også. Flaks! Nå må jeg visst gå- for maten er klar. Jeg er MEGET fornøyd!

søndag 2. desember 2012

2. desember: Tynne penger og varme venner

Som ny lelighetseier merker jeg at pengene er mye tynnere enn før. De er så tynne at jeg nesten ikke ser dem. Før jeg har fått SETT på hva jeg har fått i lønn er alle pengene borte og jeg lurer på hvordan DENNE mnd kommer til å gå. De tynne sedlene jeg har igjen, rekker ikke helt til ting jeg ønsker meg. Man BLIR kreativ av sånt og det GÅR alltid fint. Men akkurat det kan jeg fortelle om en annen gang.


Akkurat nå vil jeg fortelle om den dagen jeg satt i godt lag og pratet på inn- og utpust om alt i verden.
(Selvsagt også om tynne penger.) Slike kvelder er viktige og riktige for sånne som meg. Jeg har tross alt behov for å dele tankene mine med verden og hiver meg rundt når jeg får muligheten til det. Vi satt i timesvis på en koselig pub og maste, da det plutselig ramlet ut av meg at jeg ønsket meg et sjal. Ikke et hvilket som helst sjal heller. Det skulle være blått og ha stjerner på seg. Jeg har ikke funnet det i butikkene og ikke har jeg penger til å kjøpe det heller. Heldigvis er det gratis å ønske seg noe.

Det viste seg at min veldig gode venninne hadde AKKURAT et sånt sjal- som hun selvsagt var veldig glad i. Da jeg kjørte henne hjem den kvelden løp hun inn og hentet sjalet til meg. Jeg ble meget overrasket.

Jeg: "Var du ikke så glad i det da?"

Min veldig gode venninne: "Jo, men jeg er enda mer glad i deg!"

Varm om hjertet og varm om halsen kjørte jeg hjem. Nå bruker jeg det så ofte jeg kan og tenker på hennne hver eneste gang jeg snurrer det rundt halsen. Takk!


 bilde.JPG

lørdag 1. desember 2012

1. desember: Herrenes tale

Da er det duket for adventskalenderblogg i år igjen. 1. innlegget er talen jeg holdt på gårsdagens julebord. Jeg måtte selvsagt skrive den som et blogginnlegg. Det er det jeg får til. Etter nervøse og lange timer og minutter fikk jeg til slutt lest den opp.
Vanligvis har jeg aldri manuskript når jeg holder en tale. Jeg har talt i begravelser og på julekonserter og andre steder der det måtte passe seg å holde slikt. Da prater jeg fra hjertet og trodde dermed at det var DERFOR jeg var så nervøs før slikt. Altså mangelen på manuskriptet. Det viste seg å være helt feil. Jeg var på godt norsk grisenervøs MED manuskript også. Pingle? Jeg gjorde det i alle fall og gjør det nok med høy sannsynlighet igjen.

Her er talen:
Jeg har fått i oppdrag å skrive herrenes tale. Det er i og for seg ikke noe problem. Jeg liker menn og jeg liker å skrive. Jeg er vel ikke fremmed for å snakke høyt og masse også- så jeg forstår at jeg fikk denne oppgaven. 

Utfordringen er å få ordene til å virke for hver enkelt av disse mannemenneskene som befinner seg rundt oss i dag. Hvordan kan jeg finne ord som beskriver dere og får dere til å føle dere akkurat så spesielle som dere er?

Jeg har en meget god kamerat som heter Google. Han pleier å hjelpe meg med det jeg måtte trenge hjelp til. I dette tilfellet var han ikke så samarbeidsvillig. Kanskje han ble sjalu på grunn av at jeg skulle hedre andre menn enn ham? Han ville i alle fall ikke gi meg noe god informasjon om hva en ekte mann er- eller hvordan den perfekte mann skal være. Han gav meg i alle fall ikke informasjon som jeg selv trodde på.

Det jeg fant var en sammenligning mellom menn og bher og hvordan disse kunne være en støtte for oss i hverdagen. Jeg for min egen del tenker at våre menn kan være så mye mer enn en bh. En bh ER en viktig del av hverdagen til oss kvinner, men ikke like viktige som dere. En bh holder på plass og gir støtte i alle situasjoner, men dere er for store og viktige til å sammenlignes med et så lite plagg.

Derfor droppet jeg hele mr google og herr twitter og alle andre sosiale medier og plukker frem ord fra mitt eget hjerte og mine egne erfaringer.

Til dere vakre menn på Skeie skole.

Jeg kunne ikke klart meg uten dere. Klisjeer som at menn er som luft hadde passet inn her, men jeg dropper dem også. Det jeg ikke skal utelate er at dere er oppmerksomme, morsomme og kloke. Denne sammensetningen gjør at det alltid er hyggelig på jobb. Faktisk kommer jeg på jobb lenge før jeg behøver, bare for å tilbringe litt ekstratid med dere. Dere vet hvordan jeg liker kaffen min og har tips og råd om det meste man måtte lure på. Dere er ikke fremmed for en diskusjon og kan faktisk både provosere og imponere stort. Jeg er meget begeistret for begge deler. Takk for at dere er de dere er. Jeg tør påstå at våre menn her på Skeie er spesielt fine. Er dere enige, jenter?

La oss reise oss og heve glassene for mannemenneskene vi er så glade i!
Skål!

Den myke mannen.



mandag 19. november 2012

Gratulerer med dagen, mamma!


I dag skulle du blitt 60 år. Kanskje vi akkurat nå egentlig skulle sittet fornøyde og mimret over en fin helg med slekt på et hotell en eller annen plass- eller vært i full sving med forberedelsene til stor festivitas til helgen. Nå ble det ikke helt sånn for deg.

Vi har laget god mat og tent lys i hele stuen. En dyvåt blomsteroverrekker har kommet med blomster fra en hjertevenninne som husker deg godt. Jentene dine har vært samlet her i dag. Vi manglet bursdagsbarnet, men samtidig har du vært så nær i dag at jeg nesten hører lydene og kjenner lukten av deg. Vi har vært sammen.

På jobben i dag pratet jeg om deg. Jeg funderte på om du ville hatt facebook og smarttelefon. Det hadde du nok hatt. Du elsket ordspill og ville nok vært en grusom motstander på wordfeud. Plutselig innså jeg at du ikke engang har eid en mobiltelefon! Det er blitt mange år siden du reiste. Håper du vet at du fremdeles er dypt savnet av oss alle. Jeg er glad i deg.

søndag 18. november 2012

S(l)ekten på tur!

Vi bestemte oss for lenge siden. I år ville vi feire mamma sin bursdag ute på Fløyen. Uansett vær. Da jeg våknet i morges tittet jeg ut og tenkte med meg selv at dette ser bra ut! Helt til jeg fikk øye på en underlig aktivitet. Gud hadde satt høytrykkspyleren på og gjorde en iherdig innsats for å rense alt han kom over.


Jeg tenkte med meg selv at det får bare gå som det går og kastet meg i bilen med regntøy, sekk og godt mot.


Regntøyet hadde flere funnet frem. Familiemedlemmer i alle farger og ulike ullvarianter invaderte Skomakerdiket og festen kunne begynne!


Pølser var det nok av og bållukten la seg over oss alle og sørget for at alle følte seg som riktige friluftsmennesker.  Mennesker som trosset vær og vind og til og med klarte å lage seg mat på fjellet!


Praten satt som alltid meget løst og ungene spratt rundt.


Solen kom på besøk. Ikke så merkelig i grunnen. Det var tross alt mamma som skulle feires!


Et av de yngste innskuddene i gjengen er en eneste stor gledesspreder som har glist fra øre til øre i hele dag. Kanskje det var fordi Gud var ferdig med vaskingen av verden akkurat da vi var på tur?



Tantene var også glade. De var så glade at de måtte synge pittelitt. De var så glade at jeg igjen kjente skikkelig godt hvor glad jeg er i dem!


Da vi hadde dinglet rundt Skomakerdiket noen timer kjente vi duften av pannekaker og forstod at det var tid for kaker og annet snadder i Helleveien. Der var det jammen flere biter av det store puslespillet. Disse bitene hadde fikset kaker og varm kaffe og stort husrom. Plass var det til alle. Sånn er det med dette puslespillet. Der det er hjerterom er det plass til så mange puslebiter det kan oppdrives.


 Vi slapper av i hverandres selskap.


Vi leker i hverandres selskap. 


Vi har det rett og slett kjekt sammen. Det største problemet vi har er vel gjerne at vi aldri går hjem igjen. Når vi til slutt innser at det virkelig er på tide skal alle snakke med hverandre samtidig. Julegaver avleveres. Takkekort og julekort bytter eiere. Alle gleder seg allerede til neste gang vi treffes.


Og når man kommer hjem, senker freden seg.
Mamma har hatt en fin feiring i dag.

I morgen skulle du blitt 60.