onsdag 12. desember 2012

12. desember: Juletreglede

I dag startet jeg dagen meget sent. Den yngste avleggeren var full i tentamensnerver og var oppe før fuglene i det hele tatt hadde tenkt tanken i de bittesmå fuglehodene sine. Så da sov moderen lenge og vel og pleiet den heller rustne skrotten en dag til. Den 12.12.12, klokken 12- sov jeg altså søtt og gikk glipp av all magien i verden. I morgen er nemlig den store konsertdagen og jeg MÅ være klar. Ellers blir det liksom ikke helt jul.

Da jeg endelig hadde bestemt meg for at jeg var frisk, ringte telefonen. Jeg måtte komme ned i veien for å hente noe. Jeg kjente jeg ble litt irritert. Måtte JEG kle på meg og trakke ned for å hente noe? Jeg gjorde som jeg ble fortalt. Ganske uten å i det hele tatt tenke på HVORFOR jeg skulle det- eller HVA jeg skulle hente.

Da jeg kom ned stod min veldig gode venninne med et vakkert juletre. Hugget til meg.
"Du MÅ ha juletre!" Så nå har jeg det. Et nydelig juletre. Det fineste i verden, faktisk! Skrotten er klar for julekonsert i morgen og juletreet står i stuen og venter på pynting. Det blir visst jul i år også!

Takk! 



tirsdag 11. desember 2012

11.desember: Julegaver

Julegaver er vanskelige greier. Jeg liker å kjøpe dem. Jeg liker å gi dem bort. Problemet er at pengene ikke strekker til. I år blir det virkelig en utfordring og jeg kjenner jeg ikke beliter meg helt. Nå er det sånn at vi behøver mat og regningene står i den berømte køen og krever sitt av pengebeholdningen jeg ikke har. I morgen er det lønningsdag og jeg kjenner jeg bare gruer meg.

Jeg er fullstendig klar over at å ikke ha penger er en meget ærlig sak. Å bruke penger man ikke har er jeg på ingen måte tilhenger av- så låning utgår. Heldigvis har man kreativiteten igjen. Den skal man ikke kimse av! Jeg har innført resirkuleringsgaver. Disse gavene er brukt, men like gode. En liten lapp følger med. Der står det at gaven er en resirkuleringsgave og at om den ikke faller i smak, så må den gjerne deles videre til noen som stetter pris på den. Andre små finurligheter dukker nok også opp, men alt kan ikke røpes her!

Jeg velger nemlig å kose meg med juleforberedelsene SELV om pengene ikke akkurat vokser på trær. Samtidig minner jeg meg selv på at jeg nå EIER en leilighet og at pengene sikkert kan dyrkes frem på en eller annen måte etterhvert. Hvordan ligger DU an med julegavene?



mandag 10. desember 2012

10. desember: Irriterende griser

Det er juletider og de sinte fuglene er i gang med sin adventskalender. Konkurransen er beinhard. Det ER nemlig ikke sånn at det bare teller å få tre stjerner på hvert brett. Her gjelder det å vinne! Mange vil kanskje mene det er unødvendig bruk av nyttig tid eller noe i den duren. Det kjenner jeg at jeg ikke bryr meg om på en eneste flekk! Konkurranser i ulike varienter er gøy! Hvor mange poeng har DU?




Grisene er minst like irriterende som de pleier å være og brettene blir i grunnen bare vanskeligere og vanskeligere. Det som er enda mer irriterende- er dem som får flere poeng enn meg. De ler minst like rått som grisene gjør..

søndag 9. desember 2012

9. desember: Plassholding

Jeg er ikke så ofte i en kirke, men i dag har jeg tilbragt rimelig mange timer i flere av dem. Først skulle koret spre juleglede og litt julekonsertreklame på gudstjeneste der det ble døpt fire barn og der presten snakket en hel del om barnefødsler. Faktisk. En flue hadde også tatt turen. Han svirret rundt presten og laget det hele ganske morsomt.  Presten snakket om, foruten barnefødsler og mye annet, også om at dette ikke var en forestilling eller en konsert, men en plass vi var sammen.

Kanskje det var derfor det ikke lå sjal og jakker overalt? Sånne som er lagt der for å få de beste plassene? Vi er der sammen alle sammen og dermed kan alle sitte overalt? Sammen? Da jeg kom inn i den andre kirken i dag, var det en forestilling jeg skulle se. En julekonsert. Da var det HELT andre regler. Kanskje vi ikke er sammen lenger? Er vi der alene?

Jeg var der i alle fall alene og ville aller helst ha en veldig god plass. Dette siden jeg var en av de første inn døren og synes helt ærlig jeg fortjente det. De andre årene jeg har deltatt har jeg nemlig fått plass bak stolper og høytalere og slikt. Heldigvis har jeg ører- så jeg hørte dem godt. Men i ÅR. I ÅR var jeg veldig tidlig ute og var raskt inne for å finne superplassen.

Og da så jeg det. Alle sjalene, hanskene, hattene, lommetørklene, jakkene, kåpene, veskene og alt annet man kan klare å legge fra seg for å holde en plass. Menneskene? DE var der ikke.

Det irriterer meg dette fenomenet. Det skjer overalt og jeg er uenig. Selvsagt kan man holde av en plass. Venter du på noen og du sitter der og ikke vil snakke med noen så ER det enkelt å bare legge vesken sin på stolen. Alle skjønner det. Så du slipper forklare at du venter på en venn, men at den ikke har kommet ennå. Ja, dere skjønner hva jeg mener.

Men KAN man virkelig legge greier på ti GODE plasser for så å forsvinne?
Jeg mener de menneskene som skal på konserter og slikt får være tidlig ute og finne sine egne plasser. Basta!

Nå var jeg alene på denne konserten. Det viste seg å være en fordel i dette holde av-spillet. Når man holder av plasser til hverandre slik, må man regne med litt svinn. Det er aldri behov for alle plassene og slike som meg kan snike seg innimellom. Eller, snike? JEG mener den skulle vært min i utgangspunktet!

Konserten? Den var nydelig den! Takk, Chris Lund! For julestemning og gråten i halsen. Du synger så vakkert at det gjør vondt!



lørdag 8. desember 2012

8. desember: Pepperkakeforsøk

Dagen startet tregt. Kroppen ville ikke ut av sengen. Kroppen ville ikke rydde heller. Her i huset får ikke kropper bestemme så mye- så den måtte pent klatre ut av sengen og gjøre som den ble fortalt. Så det gjorde den. Lenge.

Da klokken nærmet seg halv fem måtte den ta bussen til byen og selge noen billetter til en konsert der flere av kollegaene deltok. Konserten var nydelig! Fullt hus og stående applaus. Eneste oppsetningen av Händel Messias i Bergen i år og denne kroppen fikk den med seg!

En kald kropp løp hjem. Hjemme ventet nemlig pepperkakedeig og en supertenåring.

Pepperkakeformene BLE funnet til slutt. Utrolig nok.



Deigen er ferdig og klar til bruk.



Problemet er at ingen blir enige om hvordan pepperkakehuset skal lages. 
Dette kan ta tid og det eneste denne kroppen vil- er å sove.


Klokken blir nok mer enn tolv før vi er ferdig. 
Kanskje dere får se resultatet i morgen?

fredag 7. desember 2012

7. desember: En deilig julemorgen?

Nå er det julemorgen -
alle barn må stå opp og gjøre seg klar!
En deilig julemorgen,
nå er det jul - og jul er det beste vi har!


Jeg øvde med elever i dag igjen. Da vi hadde sunget denne sangen noen ganger dukket en gammel historie opp. En historie om en liten jente på syv og en liten gutt på seks, som en gang så på et julemorgenprogram. De satt stille sammen og prøvde så godt de kunne å fortrenge den julemorgenen de selv hadde ramlet inn i. En julemorgen som på ingen måte var den beste de hadde hatt.

De hadde gledet seg lenge. Julefeiring i en ny by- med sin far, farens nye kjæreste og hennes to barn. Da julaften endelig kom, sitret de av forventninger. Pakkene var lagt under treet og julemiddagen var i full sving. Ingen vet hvordan det skjedde. Stemningen forandret seg ganske plutselig. De voksne skrek og var sinte og alle barna ble tause vitner til voksnes idioti og korttenkthet.

Krangelen endte med at farens kjæreste puttet begge barna sine under den ene armen og alle gavene deres under den andre. Den lille jenten ble stående på trappen. Tårene ramlet ukontrollert og hun skjønte at dette ikke var sånn det skulle være. "Det blir ikke jul uten dere!"- ropte hun etter dem. "Rop det høyere!"- sa faren. Men den lille jenten hadde ikke mer stemme igjen.

Svidd julemiddag ble pirket i og julegavene ble åpnet. Faren ble så veldig trøtt så veldig tidlig og måtte sove. Før han la seg forklarte han at de to små barna ikke kunne ringe hjem til sin mor. De fikk heller ikke ta telefonen om den ringte. Moren måtte ikke vite.

Den lille jenten visste for lenge siden at ikke dette var riktig. Hun snek seg inn på farens rom da hun forstod at han sov tungt nok til at han ikke ville oppdage at hun brukte telefonen. Hun var flink. Hun måtte passe på sin bror. Hun ble ikke oppdaget. Moren fikk beskjed og redningen var på vei. I buskene utenfor forsikret politiet seg om at de var trygge. Da julemorgenen kom- tuslet de to små ned i stuen og satte på julemorgen og ventet...





torsdag 6. desember 2012

6. desember: En uke igjen!

Nå er vi der igjen. Julen kommer like plutselig hvert eneste år. Vi hører på klager over hvor tidlig julebrusen dukker opp i butikkene og at man ikke lenger får tid til å glede seg til jul. De ensomme blir visst ensommere av at julemarsipanen blir født og at lysene kommer opp i vinduene. Jeg er nå ikke så sikker på om det er helt sånn. I grunnen vet jeg at selv om høytider noen ganger er vonde for de som savner noen eller for de som har det vondt- så har ikke julepynting og at andre har det bra noe med akkurat den saken å gjøre. Savnet og sorgen har man nemlig med seg uansett hvor mange mennesker man putter rundt seg og om naboen har fuglenek på døren eller ei.

Min medisin mot tunge tanker i juletiden er julemusikk. Nå for tiden har jeg en intensiv kur og synger faktisk HELE dagen. Som musikklærer med ca hundre timer musikk i uken blir det nemlig sånn. Jeg er på den evige jakten etter de store musikalske juleopplevelsene. I dag fikk jeg en av noen elever på skolen. De sang tostemt og plutselig stemte det helt. Nydelig var det. I alle fall i et halvt vers. Et halv vers var nok til å røre meg og gav motivasjon til å fortsette i morgen. På korøvingen i kveld kom den igjen. Jeg elsker når stemmene flyter inn i hverandre og lager den klangen og følelsen jeg er på jakt etter.

Behøver du en musikalsk juleopplevelse?

Da har jeg medisinen!

Koret mitt øver for tiden hver eneste dag for å gi deg akkurat dette. Nå er det bare EN uke igjen!

JEG gleder meg!


Kommer DU?