11.desember: Litt flaks skal man ha!

Jeg har hatt en nydelig helg i Bærum. Jeg pleier ha nydelige helger når jeg er sammen med min kjære. At avstanden er stor er ofte kjedelig, men samtidig er vi flinke til å ha det kjekt når vi møtes. Med bare tid til hverandre.

I helgen har vi vært på julehandling og lagt planer for hvordan vi ønsker julen skal være. Spennende når man skal finne ut av slikt sammen, for første gang. Jeg gleder meg veldig.

Å dra hjem fra en sånn helg er alltid like vanskelig. Et par timer før jeg drar har man lov til å sukke litt ekstra. Jeg vet at det er positivt at jeg har det sånn. Hadde det vært lett som en plett hadde det kanskje ikke stukket så dypt. Men det gjør det.

Det betyr også at jeg gleder meg tilsvarende mye til neste gang som jeg gruer meg til å dra. Til sammen går regnestykket opp.

I dag satt jeg på toget til flyplassen da jeg fikk melding om at flyet var en og en halv time forsinket. Det litt triste hjertet mitt sank enda noen hakk. I kveld skulle jeg tydeligvis ikke komme hjem heller. Ikke uten taxi i alle fall. Jeg satt i en hel time før min kjære sa det kunne være lurt å spørre om å få plass på flyet som gikk før.

Jeg trodde ikke det skulle gå. Gaten var langt unna og flyet skulle lette om under ti minutter.  Han mente likevel jeg skulle prøve. Så det gjorde jeg.

Heseblesende og med flakkende blikk spurte jeg om de ikke tilfeldigvis hadde plass til en til på flyet.  Og det hadde de. Ett eneste sete. Og det var til meg! Jeg ville rekke siste bussen hjem og kunne legge meg litt før midt på natten. Litt flaks skal man ha!

10.desember: En deilig julemorgen?

Tid for årets reprise: 

Nå er det julemorgen -
alle barn må stå opp og gjøre seg klar!
En deilig julemorgen,
nå er det jul - og jul er det beste vi har!

Jeg øvde med elever i dag igjen. Da vi hadde sunget denne sangen noen ganger dukket en gammel historie opp. En historie om en liten jente på syv og en liten gutt på seks, som en gang så på et julemorgenprogram. De satt stille sammen og prøvde så godt de kunne å fortrenge den julemorgenen de selv hadde ramlet inn i. En julemorgen som på ingen måte var den beste de hadde hatt.

De hadde gledet seg lenge. Julefeiring i en ny by- med sin far, farens nye kjæreste og hennes to barn. Da julaften endelig kom, sitret de av forventninger. Pakkene var lagt under treet og julemiddagen var i full sving. Ingen vet hvordan det skjedde. Stemningen forandret seg ganske plutselig. De voksne skrek og var sinte og alle barna ble tause vitner til voksnes idioti og korttenkthet.

Krangelen endte med at farens kjæreste puttet begge barna sine under den ene armen og alle gavene deres under den andre. Den lille jenten ble stående på trappen. Tårene ramlet ukontrollert og hun skjønte at dette ikke var sånn det skulle være. "Det blir ikke jul uten dere!"- ropte hun etter dem. "Rop det høyere!"- sa faren. Men den lille jenten hadde ikke mer stemme igjen.

Svidd julemiddag ble pirket i og julegavene ble åpnet. Faren ble så veldig trøtt så veldig tidlig og måtte sove. Før han la seg forklarte han at de to små barna ikke kunne ringe hjem til sin mor. De fikk heller ikke ta telefonen om den ringte. Moren måtte ikke vite.

Den lille jenten visste for lenge siden at ikke dette var riktig. Hun snek seg inn på farens rom da hun forstod at han sov tungt nok til at han ikke ville oppdage at hun brukte telefonen. Hun var flink. Hun måtte passe på sin bror. Hun ble ikke oppdaget. Moren fikk beskjed og redningen var på vei. I buskene utenfor forsikret politiet seg om at de var trygge. Da julemorgenen kom- tuslet de to små ned i stuen og satte på julemorgen og ventet...

9. desember: Helg!

Helgen er her endelig!

Jeg har kommet meg fint frem dit jeg vil og nyter helgen akkurat så mye at jeg ikke har tenkt å legge min sjel i adventskalenderbloggen i kveld.

6.trinn er i rute med lussekatter til 13.desember.

- Og de hemmelige nissevennene fortsetter med nissingen sin.

God helg! 

8.desember: Slag i slag

Dagen har vært så lang og så kort på samme tid. Rart det der. Hvordan tiden oppfører seg. Alt jeg har gjort i dag har gått slag i slag. De små pausene jeg har fått rukket innimellom har jeg blant annet fylt med en kopp kaffe med eldste knotten sitt hode hvilende på skulderen. Det var fint og helt nødvendig. Sannsynligvis for oss begge.

Den andre pausen var oppfyllelsen av den yngste knottens middagsønske. Hot dog. Så enkle ønsker kan man innfri på sånne dager der tiden ikke strekker helt til. Ekstra glad var hun nok, siden hun havnet på feil buss og måtte ta en liten ekstrarunde før hun kom hjem. De varme hundene ble nærmest slukt. Klokken tikket og tiden løp avgårde. Avslutningen med klassen var på trappene og jeg følte jeg måtte være der tidsnok. Jeg kastet meg i bilen og dro av sted. Tiden var snill med meg og fikk meg frem i tide.

Mine unge håpefulle sang for full hals med glitrende øyne. De var så fint oppstilt som de aldri har vært før. Jeg ble strålende fornøyd og det var jammen foreldrene også.

Helt på tampen av dagen har jeg skrevet ut ukeplaner og jobbet med styrearbeid.  Nå har jeg pakket kofferten og krøpet til køys. Jeg er veldig og inderlig klar for en helg med min kjære!

                Det blir jul til slutt, uansett!

7. desember: Julefred på morgenkvisten

Selv om jeg forsov meg i dag var jeg en av de første på jobb. Hver morgen har jeg kommet til nylaget kaffe. Lyset flommer over hele rommet og julestemningen ser ut til å ikke ha våknet ennå. Jeg slukker av lyset og går og tenner alle de elektriske julelysene vi har. Det er faktisk en del.

Jeg rekker alltid tenne alle før det kommer noen andre som har tid til å prate. Er jeg heldig, rekker jeg å sette på en julesang eller to. Frokosten inntas og selskapet rundt bordet kommer litt etter litt.

 

Vi fjaset og ler masse. Siste oppdateringene på nissestreker må til. Har det skjedd noe gøy siden i går? Sammen setter vi dagen i gang.

En sånn start på morgenen gjør godt i mørketiden. Spesielt når regnet plasker sånn ned at man blir våt bare man tenker på å stikke nesen utenfor døren. Den hvite julen har visst rømt til utlandet et sted og latt alt det rennende vannet være igjen her til oss.  Da er det flaks at julestemningen og julefreden kan finnes inne på pauserommet! 

6.desember: Minner fra fortiden

I år skal jeg feire jul i en annen by og må dermed planlegge mye bedre enn jeg vanligvis gjør. Normalt sett er jeg vel ferdig med gaver og slikt rundt den 22. - Problemet, eller utfordringen som vi pedagoger sier, er at jeg da sitter på et fly på vei til mitt favorittsted og min favorittmann. Det vil si at jeg må ha levert alt dit det skal før denne datoen.

Det skal gå fint det.  Jeg er allerede godt i gang! Rart hva man får til når man er under litt press. I dag har jeg gjort meg ferdig med de aller fleste gavene. Nå har jeg bare de aller vanskeligste igjen. Dem trenger jeg litt lenger tid til å tygge på.

Menneskene som har skrevet denne ønskelisten er også to av mine favoritter. Mamma og den eldste avleggeren. Brevet ramlet ut da jeg bladde igjennom noen gamle papirer. Hjertet mitt vokste og jeg kjente det ble litt vanskelig å holde tårene tilbake, så det lot jeg være. Det er lov å gråte når hjertet vokser. Dette er skrevet siste julen mamma levde. Suzanne var bare fem år og kunne kun skrive pittelitt.

Så rart at en liten lapp i en enkel konvolutt kan få så mange gode tanker og minner i gang. Nå er mamma med på årets julefeiring også. Same procedure as last year. Same procedure as every year.

5. desember: Nissestreker

Nytt av året på jobben er hemmelig nissevenn. Vi som ville være med har puttet navnet vårt i en eske og blitt trukket av en eller annen nisse som også har puttet navnet sitt oppi. Ingen vet hvem som er hvem sin. En hemmelig nissevenn kan være så mangt. Ofte er det hyggelige og vennlige nisser som gjemmer små sjokoladebiter og annet godt der man minst aner det.

Andre nisser oppfører seg helt annerledes. I dag har det vært en nisse som har tatt helt av på nissefronten. Dette er hva som møtte en av de festligste damene jeg vet om, da hun dukket opp på jobb i morges.

Vi har ledd mye og lenge, men ingen vet hvem det er som tålmodig har pakket inn alt. 

Andre nissestreker som har opptrådt de første dagene i desember som jeg har hørt er disse: Isoporkuler i hyllen, plastkopper utover en pult, en bøtte vann plassert på feil plass og en sekk med ved der det hang på en lapp om ønske om en fin og varm jul. Denne posen med brente mandler fant jeg i hyllen min i dag. Det er sikkert mange flere, men vil ikke stå i fare for å avsløre meg selv ved å si for mange! 

Vi har det ikke mer moro enn man lager selv og herre min hatt så gøy vi har det på jobb for tiden! Jeg er spent på fortsettelsen!