6.desember: Minner fra fortiden

I år skal jeg feire jul i en annen by og må dermed planlegge mye bedre enn jeg vanligvis gjør. Normalt sett er jeg vel ferdig med gaver og slikt rundt den 22. - Problemet, eller utfordringen som vi pedagoger sier, er at jeg da sitter på et fly på vei til mitt favorittsted og min favorittmann. Det vil si at jeg må ha levert alt dit det skal før denne datoen.

Det skal gå fint det.  Jeg er allerede godt i gang! Rart hva man får til når man er under litt press. I dag har jeg gjort meg ferdig med de aller fleste gavene. Nå har jeg bare de aller vanskeligste igjen. Dem trenger jeg litt lenger tid til å tygge på.

Menneskene som har skrevet denne ønskelisten er også to av mine favoritter. Mamma og den eldste avleggeren. Brevet ramlet ut da jeg bladde igjennom noen gamle papirer. Hjertet mitt vokste og jeg kjente det ble litt vanskelig å holde tårene tilbake, så det lot jeg være. Det er lov å gråte når hjertet vokser. Dette er skrevet siste julen mamma levde. Suzanne var bare fem år og kunne kun skrive pittelitt.

Så rart at en liten lapp i en enkel konvolutt kan få så mange gode tanker og minner i gang. Nå er mamma med på årets julefeiring også. Same procedure as last year. Same procedure as every year.