Jeg har hatt en nydelig helg i Bærum. Jeg pleier ha nydelige helger når jeg er sammen med min kjære. At avstanden er stor er ofte kjedelig, men samtidig er vi flinke til å ha det kjekt når vi møtes. Med bare tid til hverandre.
I helgen har vi vært på julehandling og lagt planer for hvordan vi ønsker julen skal være. Spennende når man skal finne ut av slikt sammen, for første gang. Jeg gleder meg veldig.
Å dra hjem fra en sånn helg er alltid like vanskelig. Et par timer før jeg drar har man lov til å sukke litt ekstra. Jeg vet at det er positivt at jeg har det sånn. Hadde det vært lett som en plett hadde det kanskje ikke stukket så dypt. Men det gjør det.
Det betyr også at jeg gleder meg tilsvarende mye til neste gang som jeg gruer meg til å dra. Til sammen går regnestykket opp.
I dag satt jeg på toget til flyplassen da jeg fikk melding om at flyet var en og en halv time forsinket. Det litt triste hjertet mitt sank enda noen hakk. I kveld skulle jeg tydeligvis ikke komme hjem heller. Ikke uten taxi i alle fall. Jeg satt i en hel time før min kjære sa det kunne være lurt å spørre om å få plass på flyet som gikk før.
Jeg trodde ikke det skulle gå. Gaten var langt unna og flyet skulle lette om under ti minutter. Han mente likevel jeg skulle prøve. Så det gjorde jeg.
Heseblesende og med flakkende blikk spurte jeg om de ikke tilfeldigvis hadde plass til en til på flyet. Og det hadde de. Ett eneste sete. Og det var til meg! Jeg ville rekke siste bussen hjem og kunne legge meg litt før midt på natten. Litt flaks skal man ha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar