torsdag 12. desember 2013

12. desember: Årets høydepunkt

Korall er i gang med julekonsertene sine og i dag fant hovedkonserten sted i Birkeland kirke. Som vanlig har dagen og hele uken vært travel. Hvert eneste år er jeg mest sliten akkurat når julekonserten skal synges. Det er full fart på jobb. Det er full øving. Julegaver skal finnes på og selve julen skal organiseres. Ingen enkle greier noen av delene.

Men når julekonserten først er ferdig kjennes alt styret mindre styrete ut. All ros og gode tilbakemeldinger har selvsagt mye å si, men ingenting slår følelsen av å synge med disse damene sånn ca midt i desember. Koralldamene + mann, lyser opp i mørketiden og gir i alle fall min førjulstid innhold og mening. Jeg ville ikke på noen måte vært foruten denne konsertopplevelsen som jeg selv synes blir bedre og bedre for hvert år som går. Takk til dere damer, takk til dirigent og solist Chris André Lund, pianist Frode Skag Storheim og gjestegitarist Erlend Tveitnes Halvorsen. Og sist men ikke minst takk til alle dere som kom og hørte på oss! Nå kan julen bare komme.

Kristine Lunds bilde.

Fikk dere ikke med dere konserten eller ønsker en liten reprise? Fortvil ikke. Vi skal ha fire konserter til! Gå inn på korall.ticketco.no og kjøp billetter!

onsdag 11. desember 2013

11. desember: Kreative julebarn

På jobb hos oss får 7.trinn lov til å være ute i atriet, uten forstyrrelser fra andre småkryp på skolen. Jeg har aldri helt forstått hvorfor de gidder, men hver eneste dag henger det ut noen halvtenåringer og bedriver diverse aktiviteter. For det aller meste går det i å bare være der. Jentene står ofte i klynger, mens guttene som oftest leker en eller annen klatrelek jeg på ingen måte skjønner poenget med. De liker det i alle fall sånn. Alle andre elever gleder seg til de skal bli de eldste på skolen og dermed få denne "friheten" i friminuttene.

De siste dagene har det skjedd en endring. I midten av atriet har det blitt plassert et vakkert juletre med lys i alle farger. Lysene blinker og går av og på som en eller annen superjuletrelyseffekt og akkurat dette har minitenåringene funnet en kreativ mulighet til å benytte seg av i pausene. Sammen, både jentene og guttene, har de laget en juletrelyslek. I går var de bare noen få. Da stod de med ryggen til treet mens en leder gav dem beskjed om at de måtte velge seg en lyspære hver. Poenget var at de skulle si fargen på lyspæren høyt med ryggen til, snu seg og  finne seg en lyspære og holde på den til lyset slo seg på igjen. Vinnerne er selvsagt de som treffer samme fargen.

I dag hadde det utvilket seg til at de får diverse ordrer før de skal finne lyspærene. Dette sikkert for å forhindre at man kunne se seg ut riktig pære på forhånd og vinne hele tiden. Sånt blir jo nemlig ikke noe gøy på en flekk. I dag var de en hel haug som gikk to skritt til siden, hoppet opp og ned og sikkert en hel masse annet før de fikk finne og gjette riktig pære. Kreativt? Jeg synes det. Ganske spent på hva som møter meg der ute i morgen!

tirsdag 10. desember 2013

10. desember: Forvirret

I går måtte jeg spørre en god kollega om det var noe galt. Hun så litt ut som en forvirret og oppgitt frøken som hadde måttet gjøre ting hun på ingen måte var spesielt begeistret for. Det var ikke noe galt. Greien var at hun hadde forsovet seg og dermed fått hele dagen ute av sitt vante lage. Jeg forstår følelsen, men konkluderte fort med at forsoving driver jeg IKKE med. Min gode kollega er ikke akkurat noen ekspert selv. Hun husker faktisk bare en eneste forsovingsepisode som hadde funnet sted for så mye som 25 år siden.

I dag våknet jeg og innså at jeg faktisk hadde klart kunststykket selv! Jeg våknet fem minutter etter jeg egentlig skulle ha kjørt og rakk ingen av morgenritualene jeg helt tydelig har. Dermed var det jeg som var den forvirrede i dag. Jeg rakk heldigvis undervisningen slik at jeg ikke forvirret 20 seksåringer med å ikke dukke opp. Dagen har etter det oppført seg litt merkelig og ført til at jeg føler jeg er for sen til alt jeg har skullet. Nå må jeg igjen løpe ut døren, denne gangen IKKE for sent. Håper jeg finner igjen rytmen på dagen på øving til julekonsert!


mandag 9. desember 2013

9. desember: Vinternatt og grublerier

Noen ganger tror jeg at jeg skriver de samme tingene om og om igjen. I dag har jeg tatt en titt på adventskalenderblogginnleggene mine fra så mye som fem år tilbake. For det har jeg faktisk. Skrevet kalenderblogg i hele fem år. Mer eller mindre vellykket, men uansett har jeg faktisk brukt de fem siste adventstidene på å vri ut noen ord av fingertuppene så og si hver eneste dag. Det jeg faktisk er litt imponert over. Samtidig er jeg imponert over at det at det faktisk IKKE står det samme i noen av innleggene. Jeg har tydeligvis et hav av store og små historier som jeg vil dele. At det faktisk er mange som leser dem synes jeg er ganske fantastisk!

Det er ikke bare enkelt å finne ut hva jeg skal skrive om og vil vel si jeg bruker litt grubletid i denne mørketiden til akkurat det. Når jeg tenker over det er det helt genialt. Jeg slipper dermed å bruke tid på andre unødvendige grublerier og det har dette hodet bare godt av!

Nå må jeg øve til julekonsert. Dermed blir ikke dagens innlegg av den veldig morsomme eller veldig rørende sorten. Men en oppfordring til deg som liker julekonserter? DET kan det være! På torsdag den 12. er det nemlig duket for årets julestemningsopplevelse!Kommer du?

Default 271884 10151133197942251 276421999 o 

Korall ønsker både trofast og nytt publikum velkommen til vår årlige julekonsert torsdag den 12.12, klokken 20.00 i Birkeland kirke.

På årets konsert vil vi gi dere et stemningsfullt repertoar med noe dere har hørt før, og noe som er nytt av i år. Vår dirigent Chris Lund har selvsagt soloinnslag klar for dere, og pianistFrode Skag Storhem sitter klar ved tangentene for å gi dere den gode følelsen som må på plass før julen setter ordentlig inn.

Billetter kan kjøpes i døren eller her.

                                       Velkommen til en rolig "Vinternatt" med oss!

søndag 8. desember 2013

8. desember: Stein, saks, papir

I går var min kjære og jeg på julebord. Mine to store knotter skulle aktivisere seg med pepperkakehusbaking og da måtte det selvsagt handling til. På butikken ble oppstandelsen stor da det viste seg at den yngste ville ha pastellfarget nonstop som pynt. Ikke nok med det. Hun ville ikke ha seigemenn i nærheten av huset heller. Den eldste gikk nesten helt i kjelleren og ble det man kaller opprørt. De var virkelig uenige og mor måtte ta affære.

Jeg gjør det ofte med elevene også. Står man helt fast i ganske uviktige avgjørelser som fargen på nonstop eller for eksempel hvilken lek man skal leke, er stein, saks, papir helt genialt. Det blir rettferdig og man må bare belite seg. Så det var akkurat det de gjorde. 

Til mitt eldste, ikke lenger egentlig barn, sin store fortvilelse vant tenåringen. Hun fant fort ut at hun måtte øve seg og bli bedre i denne leken. Jeg bare lo og innså at det kom til å bli pastellpynt da saken fikk en helt ny vending. Den yngste plukket med seg vanlige nonstop og seigemenn med største selvfølgelighet. Huspynttradisjonen skulle selvsagt ikke endres. Den eldste ble i grunnen ganske opprørt av dette også. Tenk å la henne gå igjennom denne iherdige nevekampen helt uten grunn?

Min kjære var ute av dørene før jeg i det hele tatt hadde tenkt på å løfte på et eneste øyelokk. Jeg bøyer meg i støvet for så stor aktivitet så tidlig etter en heller sen kveld. Jeg er samtidig lykkelig over at jeg ikke skulle trene friske unger mennesker i noe som helst denne morgenen. Jeg har i stedet for lagt flat til langt på dag og hørt på disse fine frøknene mine lage jul. De har pludret og pyntet hus i riktige farger mens julemusikken har ljomet. Deilig. Det er ganske kjekt med store unger!







lørdag 7. desember 2013

7. desember: Den siste julen

Det nærmer seg julekonsert med koret og jeg øver og øver. Noen tekster fester seg saktere i maskineriet enn andre. I dag har jeg hørt om og om igjen på "Det hev ei rose sprunge"og minner fra tidligere dukket opp. Det gjør det ofte i disse tider. Jeg vokste opp med faste tradisjoner til jul og denne julesangen hørte så absolutt med. Jeg forbinder den mest med mamma. Jeg tenker fremdeles at verden var urettferdig da mamma dro avgårde til det ukjente landet. Likevel er det ikke like sårt å tenke på henne lenger. Nå er minnene fine å ta frem. Og det var akkurat det som skjedde da jeg hørte denne sangen om og om igjen.

Som den siste julen hennes. Den siste julen feiret vi ikke på landet i mormorhuset. Den aller siste julen lagde mamma til helt selv. Vi hadde ikke den vanlige julefisken, ikke de vanlige sviskene og hadde heller ikke samlet hele den vanlige menneskesammensetningen. Likevel var det like mye julero og julestemning i huset. Jeg var gravid med det yngste krapylet og det eldste levde som en lykkelig femåring. Vi visste på ingen måte at dette var den siste julen. Sånt vet man heldigvis sjelden.

Midt i julefeiringen ringte det plutselig på og inn trippet en nissemor med gaver og gode ønsker. En levende nissemor med verdens største hjerte er ikke verst å få på døren. I alle fall ikke når det var moren til min veldig gode venninne som selv hadde foreslått at hun kunne gjøre det. Sånt blir jeg glad av!

Det ble en fin jul. Mamma, du klarte det helt strålende. Jeg skulle bare ønske du kunne fått være med på en av mine julaftener også. Sånn at du kunne få se at jeg også klarer det fint! Jeg skulle så gjerne hatt deg med på julekonsert også. Siden det er rimelig vanskelig å få til skal jeg i alle fall tenke på akkurat deg når jeg synger "Det hev ei rose sprunge".

Jeg savner deg!

fredag 6. desember 2013

6. desember: Adventshagen

Da jeg våknet i morges og tittet ut vinduet var alt helt hvitt. Jeg så i grunnen ingenting og kjente bilkjøringsvegringen blusse noe voldsomt opp. Det lille røde transportmiddelet mitt har den siste tiden vist seg å være av standhaftig art så alternativet om å la den være alene hjemme eksisterte likevel ikke. Bilen min kan til og med svømme, så litt snø skal ikke stoppe bæret fra å få meg på jobb. 

Sammen med den rimelig store mengden snø dukket julestemningen også opp. Juletrær i mange varianter lyser opp flere steder på jobb og julemusikk er satt på i inngangspartiet. Sånt får man julestemning av. I dag var dagen da alle trinnene skulle pynte foajeen med sine kunstverk. Mirakuløst nok ble vi ferdig med våre tovede epler akkurat i tide. Nå henger de og dingler i et juletre som blinker i alle farger. Litt usikker på hvem som er stoltest? Jeg er i alle fall over gjennomsnittet fornøyd med at vi faktisk fikk det til!









Er det ikke vakkert?