8. desember: Stein, saks, papir

I går var min kjære og jeg på julebord. Mine to store knotter skulle aktivisere seg med pepperkakehusbaking og da måtte det selvsagt handling til. På butikken ble oppstandelsen stor da det viste seg at den yngste ville ha pastellfarget nonstop som pynt. Ikke nok med det. Hun ville ikke ha seigemenn i nærheten av huset heller. Den eldste gikk nesten helt i kjelleren og ble det man kaller opprørt. De var virkelig uenige og mor måtte ta affære.

Jeg gjør det ofte med elevene også. Står man helt fast i ganske uviktige avgjørelser som fargen på nonstop eller for eksempel hvilken lek man skal leke, er stein, saks, papir helt genialt. Det blir rettferdig og man må bare belite seg. Så det var akkurat det de gjorde. 

Til mitt eldste, ikke lenger egentlig barn, sin store fortvilelse vant tenåringen. Hun fant fort ut at hun måtte øve seg og bli bedre i denne leken. Jeg bare lo og innså at det kom til å bli pastellpynt da saken fikk en helt ny vending. Den yngste plukket med seg vanlige nonstop og seigemenn med største selvfølgelighet. Huspynttradisjonen skulle selvsagt ikke endres. Den eldste ble i grunnen ganske opprørt av dette også. Tenk å la henne gå igjennom denne iherdige nevekampen helt uten grunn?

Min kjære var ute av dørene før jeg i det hele tatt hadde tenkt på å løfte på et eneste øyelokk. Jeg bøyer meg i støvet for så stor aktivitet så tidlig etter en heller sen kveld. Jeg er samtidig lykkelig over at jeg ikke skulle trene friske unger mennesker i noe som helst denne morgenen. Jeg har i stedet for lagt flat til langt på dag og hørt på disse fine frøknene mine lage jul. De har pludret og pyntet hus i riktige farger mens julemusikken har ljomet. Deilig. Det er ganske kjekt med store unger!