15. desember: Stort hjerte

Konsert nummer tre er ferdig og julefreden er hakket nærmere enn det den var før helgen. På onsdag ble jeg svett bare av tanken på alt jeg skulle de neste døgnene. Julekonserter i fleng og julebord. Sånt blir man sliten av. Det er det man tror. At all energien skal suges ut og forsvinne i det blå. Saken er bare at det ikke er sånn.

Det som faktisk skjer når jeg synger så mye som koret har gjort nå er at jeg blir kjempeglad og får mer energi. Det er noe med kirkeklang og alle disse damene samlet sammen. Det blir så veldig stort og vakkert at hjertet vokser og nesten ikke har helt plass inni der det bor. 

Når hjertet først har vokst litt blir det veldig sensitivt og kan kjenne alle følelser i mye sterkere grad enn ellers. Man blir mer lei seg når man vet at mennesker man er fryktelig glad i har det vanskelig. Man blir fortere rørt om noen sier noe fint. Man er rund i kantene og blank i øynene. Alt blir vakrere rundt en. Man ser på en måte alt mye klarere? 

I dag har jeg fått sove lenge mens min helt egne supermann har laget frokost. Sånt er ikke jeg så veldig vant til og i dag ble jeg ekstra glad for det siden dette hjertet mitt jo hadde vokst i løpet av helgen. Når hjertet er så stort som det er akkurat nå er jeg uendelig takknemlig for det jeg har i livet mitt. Det er en følelse som er litt vanskelig å forklare. Den er overveldende og brer seg i hele kroppen. Når hjertet er forstørret er følelsene også det og da blir det intenst. Sang får meg til å ha det sånn. Min helt egne supermann får meg til å ha det sånn. 

Jeg er lykkelig.