2. desember: Adventskalendertørke

Den andre dagen i desember er her og det store temaet blant elevene på jobb har vært HVA man har fått i adventskalenderen. Disse kalenderene er ikke som før i tiden. Ikke de vi hadde hjemme hos oss i alle fall. Da var det sjokoladekalendere som var den store årlige begivenheten. Det var aldri aktuelt med andre gaver enn akkurat de de hadde klart å skvise inn bak en luke. Jeg husker en gang jeg fikk det jeg kan huske var den fiiiineste kalenderen jeg noen gang hadde fått. Noen skikkelig stygge plastdingser i grelle farger som man kunne tre inn på en tråd og lage smykker av. Skikkelig lykke for en liten frøken!

I år har jeg rett og slett ikke barn som bor hjemme og har derfor valgt bort alt som heter kjøpekalendere. På lørdag måtte jeg ta opp hele kalendersituasjonen med det eldste frøet. Jeg lurte nemlig litt på om jeg var en skrekkelig mor som ikke lagde kalendere og gav henne nå når hun er voksen. Hun betrygget meg om at det gikk helt fint og at om hun ville ha kalender kunne hun fikse det selv. Jeg har ikke landet helt på hva jeg egentlig mener om det selv, men har halvkonkludert med at vi alle er forskjellige og at jeg sikkert gjør noe annet, som kanskje ikke alle andre gjør, som kompenserer for kalendertørken.. Noe kalender blir det uansett ikke i år. Tror jeg. Man står da fritt til å plutselig ombestemme seg?

På pauseronmet har vi trivselskalender, i klasserommet har jeg komplimentkalender, på telefonen har jeg angry birds-kalender. Sammen med bloggkalenderen kan det hende at det holder?