tirsdag 26. mai 2020

Nye familiemedlemmer!



Siden jeg var rundt 20 år har jeg ønsket meg høns. Jeg har sett for meg hvordan jeg ville bo. Landlig til med stor plass til å puste og til å ha høner trippende rundt. Nå har det nå en gang vært sånn at jeg har bodd i blokk i omtrent alle de 25 årene siden den gang. Det er dårlig plass til høner i blokker. Man får puste ganske greit, men høner pleier ikke akkurat å spankulere rundt der.

Yngste frøkenen er over gjennomsnittet begeistret for dyr. Hun har hatt alle mulige små varianter av dem. Mest siden moderen ikke ville ha de så store. Hun har elsket de skumle hestene moren grøsser når hun ser. Hun har overraskende nok fått sin mor til å bli ytterst begeistret for rotter og til å digge slanger.

Det var kanskje ikke utenkelig men uansett rart at det yngste frøet var den som fikk høner som 20-åring. På søndag hentet hun en hel fin liten gjeng fra min tante som bur der som ingen trudde nokon kunne bu og flyttet dem til en annen plass langt i huttiheita. Det yngste frøet har nemlig bosatt seg landlig til med plass til å puste og plass til å ha høner vandrende rundt.

Med en stor porsjon glede og engasjement kunne hun på telefonen i dag fortelle at hun hadde fått egg allerede etter første dagen. Inni det helt ferske hønsehuset ligger to høner og ruger. Spenningen er stor. Kommer det kyllinger? Kaninene Pondus og Angel som har testet ut huset litt på forhånd ble lykkelig for litt selskap. Den rare våren fører jammen med seg mange fine ting også!

Pondus og Angel er begeistret. 

Her ruges det til den store pappmedaljen! 


søndag 24. mai 2020

27 runder rundt solen!

I dag er det 27 år siden jeg ble mamma for første gang. Jeg husker godt dagen den eldste ble født. Hun skulle vært født tre uker tidligere, men var (og er) av den stae sorten. Jeg var innlagt flere uker før de hentet henne ut. Hun nektet nemlig plent å bli født på vanlig vis. Keisersnittet ble til slutt gjennomført. Jeg husker overraskelsen over hvordan et barn kunne være så til de grader snytt ut av nesen på sin far der hun hang i luften over forhenget som var satt opp foran meg. Navlestrengen hadde vært snurret noen ganger rundt halsen, men hun var frisk og skrek. Jeg var blitt mamma. Den hun hadde blitt snytt ut av nesen på tok henne med ut til mormor som ventet på å få se barnebarnet sitt for første gang. Det var stort. Jeg var akkurat blitt 18 år og hadde ansvaret for dette lille kreket.

Noen dager etter vi kom hjem husker jeg at jeg holdt henne i armene og bare gråt. Hva i all verden hadde jeg begitt meg ut på? Dette lille mennesket var så veldig avhengig av meg at jeg ikke visste opp eller ned på noe. Heldigvis var hun en fornøyelig frøken. Sov om natten og smilte om dagen. Hun var med på alt og lærte seg tidlig sosiale koder. Elsket av alle. Dillet med av alle. Lærte seg fort å snakke og har siden det bare fortsatt med det. Hun har beholdt staheten og har mer enn en gang bevist at hun kan klare hva det måtte være av utfordringer som blir kastet hennes vei.

Jeg aner ikke hvor tiden har blitt av. Husker så tydelig at jeg tenkte at jeg ville være 28 år og ha en tiåring. Det virket absurd. Nå er det absurde at det er 17 år siden hun var 10.

Det verker litt ekstra i mammahjertet at jeg ikke er der i dag. Faktisk har jeg aldri vært så lenge borte fra mine barn som nå. Viruset som velter verden har skylden for det. Heldigvis har vi digitale dippedutter som forbinder oss i denne forunderlige tiden. Det hjelper!






onsdag 22. april 2020

Morgenglede

For et par dager siden snakket jeg med den yngste avleggeren på en videosamtale. Hun kunne med entusiasme i stemmen fortelle at hun ville overraske storesøsteren med morgenlevering på døren. Hun hadde bestilt akkurat det hun hadde sett at det eldste frøet hadde ønsket å vinne i en facebook-konkurranse. Sjokolademelk og sjokoladecroissant.

Jeg ble varm om hjerterøttene. Faktisk ble jeg varm i hele meg av stolthet over hvor gode jentene mine er med hverandre. Jeg gledet meg til å høre reaksjonen til den eldste. Gledet meg til at hun skulle kjenne den samme varmen fra det yngste frøet. Vi trenger sånt nå om dagen, når vi ikke får sett hverandre. Er ikke bare bare å bo i tre forskjellige kommuner akkurat nå.

Overraskelsen var derfor enorm da det tikket inn en melding fra morgenleveringen til meg dagen etter. Hun hadde bestilt levering til oss også! Favorittjuicen jeg ikke lenger finner i butikkene og kvikklunsj. (Det skulle være Smil, men det var utsolgt. Smil var nemlig mamma sin favoritt og dermed også har en sentimental verdi for meg når jeg spiser den.) Gjennomtenkte morgenleveringsgaver på døren er så fint at det gjør vondt!




Jeg ringte den eldste og det viser seg at hun har gjort akkurat det samme til henne. Den yngste hadde ringt den eldste og fortalt at hun hadde bestilt morgenlevering til meg. Den eldste hadde blitt akkurat like varm i hjertet som meg og gledet seg til min reaksjon. Jeg tipper den yngste er skikkelig fornøyd med egen innsats. Det bør hun i alle fall! Vi ble lurt trill rundt. På den gode måten, heldigvis. Kanskje hun kan inspirere noen andre til det samme? Gleden stod i alle fall i taket her og i en leilighet på Laksevåg.

Ha en fin dag!





mandag 6. april 2020

Hurra for digitale duppeditter!

Det er rare tider. Jeg lever mer eller mindre totalt isolert (med samboeren), livredd for et bittelite virus som har veltet verden. Jeg bør ikke få dette viruset uten at det har kommet et eller annet som kan hjelpe til i krigen. En rar følelse. Klaustrofobisk og fredelig samtidig. Har man ikke vunnet i genlotteriet så har man ikke det. Da må man gjøre det beste ut av det.

Det beste har for meg vært digitale duppeditter. Jeg har hatt sansen for dem i årevis, men nå elsker jeg dem. På telefon, pc og iPad har jeg mulighet til kontakt med omverdenen. De siste ukene har jeg pratet mer med familien min enn hva jeg har gjort på skrekkelig lenge.

Hver fredag er det Kahoot på videosamtale på Whereby med hele s(l)ekten. I alle fall ganske mange av dem. Vi sitter i hver vår stue i ulike byer og land og er sammen. Jeg elsker det. Jeg sitter i timesvis og ser, hører og nyter rikdommen av familie.


Inspirert av quiz og familietid har jeg kafé hver dag klokken 18.00. Ulike medlemmer av familien dukker opp og prater en time eller to. Det er så verdifullt! Det anbefales på det varmeste.

Nå er det påskeferie og jeg har fremdeles ikke startet med ryddinger i skuffer eller skap, strikket eller lært meg å spille piano. Jeg er glad jeg heldigvis ikke har så lett for å kjede meg. Fingrene mine blir ikke arbeidsledig med det første. Lykke til med deres prosjekter!

God påske!

tirsdag 18. februar 2020

Vanedyr?

I dag stod jeg opp med mål om å teste ut en ny time på treningssenteret. Jeg går rundt her på jorden og antar at jeg er fleksibel og åpen for stadige forandringer, men kjenner at det faktisk er mulig at dette er noe jeg håper at jeg er mer enn jeg faktisk virkelig er.

I dag var i alle fall dagen for å teste ut noe nytt og jeg kjente sommerfuggelelefanter trampe og blafre i magen. Kanskje jeg egentlig ikke var helt i form? Kanskje jeg skulle ta det litt rolig? Sykle litt og trene litt vekter i steden? Tankene var mange og slitsomme. Jeg måtte skjære igjennom. Svensson skulle uansett løpe på den løpetimen, uansett hvor vondt i viljen det gjorde.

Jeg kvinnet meg opp og sa nervøst fra i skranken om at jeg var fersking på denne timen. De trygget meg  og sa at dette ville gå helt fint. Jeg tenkte med meg selv at nå er det uansett for seint å snu. Nå vet de til og med at jeg har billett til timen. Ingen vei tilbake.

På vei inn i garderoben ble jeg fryktelig forvirret. Utenfor herregarderoben stod det et skilt: "Damegarderobe." De hadde av en eller annen grunn byttet garderober for dagen. Dette ble mye for Svensson. Kunne det være en aprilspøk? Skjult kamera?


Jeg listet meg inn og ble møtt av damer i alle varianter. Det måtte være riktig . Jeg fant frem sko og gjorde meg klar. Da jeg skulle gå ut hadde jeg glemt hvor jeg gikk inn. Rimelig forvirret klarte jeg til slutt å finne veien ut. Da måtte jeg le høyt. (Det skulle til mitt forsvar vise seg at jeg ikke var alene om å ikke finne veien ut. Det viste enkle studier da timen var over og jeg trengte en pust i bakken.)

Timen ble gjennomført. Jeg fant veien lett ut av garderoben ved andre forsøk. Jeg innser for et vanvittig vanedyr jeg er og har tenkt å bruke resten av vinterferien til å bryte flere mønstre. Nå venter kafé alene i Oslo.



                            Ha en fin dag!

mandag 16. desember 2019

16. desember 2019: Pakkenelliker

Juleferien kom litt brått i år. Den pleier det i grunnen, men i år ble det en litt annerledes start på juleferien. I morgen drar jeg avgårde til Bergen for å ta farvel med en onkel og få være sammen med familien min. Jeg kjente et veldig behov for å være sammen med slekten da jeg fikk beskjeden.

Førjulstiden har vært preget av triste hendelser. I denne tiden er jeg ekstra sårbar og tar lett til tårene i utgangspunktet. I år har det vært voldsomt. Jeg blir så dødelig når døden banker på sånn. Jeg kjenner jeg verker etter å være sammen med familien min i Bergen. På torsdag skal søsteren min begraves og da skal jeg finne en kirke og være med på den på min måte.

Dagen i dag har vært preget av pakking av kofferter og pakker. Nå nærmer vi oss mål og kan legge oss. Aner ikke om jeg har fått med meg alt av pakkenelliker, men håper på det beste. God natt!


søndag 15. desember 2019

15. desember 2019: En himmelsk smak av jul!

I dag trenger jeg ikke skrive så mye. Jeg skal vise dere bilder og jeg kan love det smakte fantastisk! Dette er ett av førjulstidens høydepunkt. Whiskybad med julemat.


Whiskysild

Ribbe (verdens beste)

Lutefisk 

Pinnekjøtt 

Cheddarost fra Skottland 

Mince pie

Mett.no!