I år er vi tre generasjoner samlet. Alle bidrar på sin måte. Den aller yngste frøkenen jobber med å gi gode øyeblikk til dem rundt seg. I dag har hun kost og klemt så overraskende mye at hjertet mitt helt har smeltet. Måten hun strekker seg etter alle dem rundt er helt nydelig og varmer flere enn meg.
Vertinnen i huset har gått hen og fått nesten 40 i feber og har rømt huset. Hun har sett frem til denne dagen i evigheter. Litt trasig å måtte tilbringe den i sengen, men hun kan i det minste gjøre det med god samvittighet. S(l)ekten min kan nemlig fikse til og ta i et tak når ting ikke blir som man hadde tenkt. Av den grunn vet jeg at hun kan klare å slappe helt av der hun er. Forhåpentligvis er hun kvikkere i morgen. Dessuten er ikke jula ferdig før til påske. Så litt jul skal vi nå få til for henne også.
En bestemor, meg og den yngste i laget har vært på bedehuset og sunget julen inn. Min yngste avlegger tok da ansvaret for grøtlaging til hele gjengen og reddet oss bort fra det eneste tilløpet til stress vi har hatt i løpet av dagen.
I bedehuset fikk vi høre om knuste julefigurer og fortelling om at noen mennesker også kan føle seg knust. En liten herremann bak oss spurte meget alvorlig sin far om mennesker også kunne knuses. Ikke så lett for en liten sprett og forstå bildene presten forsøkte å male. Vi fikk kjedet oss litt og sunget Deilig er jorden. Da er jeg fornøyd og julen har startet.
Selv om vi har måttet pakke ned en vertinne har vi pakket ut masse fine gjester også. Alle har hjulpet til med sitt. Grøtlaging og pinnekjøtt, skrelling av poteter og kålrabi. Rydding av og på bordet. Atmosfæren er god. Det er dekket for en fin julekveld. Alle er med og skaper dermed nye juleminner sammen.
God jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar