7. desember: Manda’ morra blues

Mandager er ikke alltid de beste, selv i desember. De inneholder gjerne litt hyggeligere musikk og en liten god matbit i form av for eksempel en pepperkake. Likevel er det ikke sikkert dagen viser seg fra sin beste side. Sånn var det i dag. Det regnet da jeg skled over den isete plassen på skolen og hodet  mitt hang tungt og  slang på toppen av kroppen. Det ville liksom ikke feste seg helt. Det kan være utfordrende å gjøre et stykke arbeid med hodet sånn hengende. Så det var jammen godt jeg var så tidlig ute at jeg fikk stivet det godt nok opp før klokken ble kvart over åtte. 

En gammel julestjerne jeg hadde med meg hjemmefra ble hjulpet opp i vinduet på kontoret av vaktmesteren. Han fikser det meste og lyste bokstavelig talt opp min morgen i morges. Den ene kollegaen etter den andre ramlet inn dørene og dagen begynte etterhvert å ta en meget hyggeligere form. En har tatt med seg strikketøyet jeg hadde rotet til, hjem for å fikse. En annen kom med en pose fylt av ferdig oppkuttede emner som skal bli bordkort til bryllupsfesten vår (som jeg etterhvert ikke aner når blir). Jeg er så heldig! Dager kan starte dårlig når jeg har så mange fine kollegaer som redder meg fra dinglende hoder og dårlig humør! 

Håper mandagen din har vært fin. 

6. desember: Juleøredobb-konkurranse!

De som kjenner meg godt vet at jeg har en greie for rare øredobber. Jeg har mye rart hengende i ørene. Popcorn, steikepanne med egg til ene øret og steikespade til det andre, Dinosaurer, ost, agurker, frukt og ikke minst hauger med juleøredobber. Elevene på skolen er alltid nysgjerrig på hva jeg har puttet i ørene og kommer for å sjekke når de ser meg. En relasjonsbyggende hobby som funker både på barn og voksne. Jeg har bestilt en haug med nye som jeg gleder meg til å vise frem når de en gang dukker opp i posten.

Da desember startet kunne jeg endelig finne frem alle de jeg har med julemotiver. Gleden var stor! Tenk så lenge de har lagt og ventet på å bli vist frem! Allerede første dagen fikk jeg en snap med et bilde av en juleøredobb festet i et øre som jeg er glad i. Jeg svarte med å sende bilde av mitt eget øre med juleøredobb i. Dette gjentok seg hver dag. Etter tre dager kom det en oppfølgingssnap. «Har vi en uoffisiell juleøredobb-konkurranse på gang eller?» Det måtte jeg jo bare bekrefte med en gang. 

Nå derimot, er den offisiell! Ny desemberdag? Nye øredobber! 

5. desember: Julelørdagsaktiviteter

Det har vært en rolig lørdag. Det er nok det jeg behøver for tiden. Ukene flakser av gårde og det gjør jammen helgene også. I dag prøvde vi å bremse ned. Jeg har vandret i julepysj til langt på dag, spist lang og sen nissefrokost med julesanger i bakgrunnen. Strikketøyet har vokst og noen julegaver har blitt sendt  dit de skal. I Bergen skulle en bit av familien samles på Holbergstuen før den legger ned for godt. Jeg kjente det godt i familiehjertet da ulike familiemedlemmer sendte snapper av gildet. En annen bit av familien var levende julekort og dro rundt og leverte julekort på døren og fikk sett de delene av slekten som ikke var på Holbergstuen med trygg og god avstand. Det er sånn det må bli denne julen. Ikke fullt og helt men stykkevis og delt, med god avstand og rene hender! Likevel håper jeg dypt og inderlig at vi kommer oss til Bergen når julen ringes inn! 

Lørdagen rullet videre og har blitt brukt til flere juleaktiviteter. Bonusdatteren har perlet julemotiv og akkurat nå har vi digital pepperkakehuspynting med ungene. Stemningen i familien når pepperkakehus blir til er aldri spesielt god. Tradisjoner må tross alt overholdes, selv om vi ikke er i samme hus. Jeg regner med det blir pepperkakehus både her og over fjellet! 

Kvelden er her og julepysjen har kommet på igjen. Snart har den femte dagen i desember takket for seg. Håper dere har fått brukt lørdagen til akkurat dere behøvde! Det har i alle fall jeg! 

4. desember: Jeg fant nissen!

Dagen startet helt på vrangen. Jeg var trøtt og sur. Søvnen har vært dårlig hele uken og ute hadde det snødd. Det var i grunnen snøen som vekket meg. Rundt ti på fem våknet jeg av brøytebilen. Sånt skal man jo klare å sovne igjen av. Poenget er at jeg da visste at det var snø. Jeg ante selvsagt ikke noe om hvor mye det var snakk om, men tydeligvis var det nok til at det måtte brøytes. Når så mye snø har ramlet ned kan det være glatt osv osv. Dere skjønner tegningen. Dette hodet klarte ikke å slå seg av og dermed klarte ikke kroppen å sovne heller. Litt usikker på hva som styrer hva i den prosessen. 

Resultatet ble at jeg var gretten da jeg spiste frokost. I det jeg skulle rydde av bordet og kvinne meg opp til siste arbeidsdagen i uken, dunket jeg armen i en stol og mistet asjetten i gulvet. Eller fatet om du vil. Spiller ingen rolle hva det heter egentlig. Det eller den lever ikke lenger. Tusen biter fløy utover gulvet og jeg kjente at humøret ble litt lammet. Faktisk kom det ikke en lyd ut av munnen min. Oppgittheten var nok til å ta og føle på for min meget snille ektemann som skulle ha hjemmekontor sa han kunne fikse. Jeg ble pakket sammen og send på jobb med en kaffekopp i hånden mens han støvsugde og ryddet opp etter meg. Det er ikke så aller verst å være gift, faktisk. 

Ute møtte den snøfylte bilen meg. Jeg sukket, tok kosten fatt og startet på snøfjerningen. Da jeg hadde kostet nok til å komme meg inn i bilen fikk jeg startet den og satt på Kurten med Let it snow på anlegget. Vipps var dagen bedre. Det skal ikke så fryktelig mye til! Helt uten at det var glatt kom den grønne bilen seg helt ubekymret til jobb. 

På jobb har vi flere fine adventstradisjoner. Hemmelige nissevenner og adventskalendere har vi hatt de årene jeg har jobbet der. Like hyggelig og gøy hvert år! Adventskalenderpremien blir ikke trukket sånn som det ofte blir. Neida. Vår kalender er en liten nisse som blir gjemt på skolen en eller annen plass med ledetråder sendt på mail. Jeg har aldri funnet den. Ikke før i går. Ikke nok med det. Jeg fant den jammen i dag også! Glemt er brøytebiler og knuste tallerkner. Jeg fant nissen og nå er det helg!  

3. desember: Kafélivet

 Jeg er egentlig ikke så veldig glad i å gå på kafé. Av en eller annen grunn liker jeg bedre å «være på kafé» hjemme hos noen. Jeg liker personlige kopper, med innpakningen av et hjem. Jeg liker unger som løper rundt, historien i veggene og uttrykkene av de forskjellige personlighetene som kommer frem i de ulike krikene og krokene. Det å føle seg hjemme der man er invitert inn. Det er en trygg og god følelse.

Selvsagt liker jeg å skravle på ordentlige kafeer også. Når man møtes og maser om alt mellom himmel og jord. Likevel foretrekker jeg faktisk å dra på besøk til folk og teste ut stemningen og hjemmene til dem jeg er glad i. Jeg likerI alle fall ikke å dra på kafé alene. Det synes jeg bare er kleint. Vet ikke hvor jeg skal sitte. Vet ikke hvilken kaffe jeg skal drikke og hva jeg skal finne på mens jeg er der. Jeg har forsøkt lesing, mobilbruk og stirring ut vinduet. Jeg finner liksom ikke roen. Det har bare alltid vært sånn. 

Den siste tiden har jeg testet ut en helt annen variant av kafélivet og trives godt med den. Jeg må riktignok  drikke av mine egne kopper og sitte i min egen stue, men selskapet er alltid godt. Hver torsdag klokken 18.00 har s(l)ekten digital kafé. Da dukker det opp forskjellige deler av slekten og prater om alt mulig. I dag har vi vært innom alt fra smultringer til vage barndomsminner det blir børstet støv av. Jeg elsker det!

Så mye som jeg har glemt dukker frem igjen samtidig som jeg blir ennå tettere knyttet til dem som har vært med å forme meg til den jeg er. Fint å kunne takke covid-19 for noe!

Jeg gleder meg til mer kaféliv i 2021. Jeg er klar for alle varianter, til og med alene! 

2. desember: Vær grei!

Vi vet alle at desember er mørk og kan for mange være tung. I år har 2020 smurt på litt ekstra og lagt et par ekstra kilo i den fra før av rimelig tunge sekken. Hva kan vi gjøre med det? Jeg tenker automagisk på noe jeg sier til elevene mine hele tiden. VÆR GREI! Det er faktisk så enkelt! Det lyser skikkelig opp! Mulig vi kan legge til flere ord i oppskriften, men vi behøver det virkelig ikke. Hold døren åpen for en kollega, vask smulene på skjærebrettet selv om det ikke var deg som skar skiven, slipp en bil inn i køen foran deg, skriv et kort, ring en venn, kanskje du til og med skal ringe en uvenn? Poenget er at du har uendelig mange muligheter til å være grei i løpet av en dag. 

Et annet tips kan være å være spontan. Det kan jeg øve mer på, kjenner jeg. Vil derfor ta med et eksempel på hvordan det kan gjøres. En meget festlig frøken i Bergen la ut en status på Facebook som jeg ble så glad av! Hun hadde syklet gjennom sentrum og ramlet over en mor med en datter som syklet rundt juletreet på Torgallmenningen og sang julesanger. Veldig spontant hang den festlige frøkenen (som forøvrig egentlig er frue) seg på en runde og sang med. Etterpå hadde hun syklet hjem. Ekstra glad. Og det er akkurat det jeg vil frem til! Om vi driver med å være grei og å være spontant impulsive på en hyggelig måte blir vi faktisk gladere! 

Tar dere utfordringen? 

Ha en fin desemberkveld. 

1.desember: Adventskalenderbloggen er åpnet! 🎄

 Dagen startet så stille og rolig at jeg til og med måtte finne frem Bugge Wesseltoft og sitt snødekte piano for anledningen. Jeg kunne riktignok ikke lytte til den vakre musikken på Spotify siden min mann var dypt opptatt av en podkast han hører på. Ikke sikker på om han setter like stor pris på Bugge som jeg gjør. Min mann hadde satt frem tranflasken og tent stearinlys før han dro. Er ikke det kjærlighet så vet ikke jeg. Da kan ikke jeg forkludre hans dag med å snappe Spotify rett ut av ørene hans. 

I dag ljomet julemusikken ute på skoleplassen da jeg kom på jobb. Tradisjon tro stilte foreldrene opp med pepperkaker første desemberdagen. Det som var annerledes i år var det verdensveltende viruset har ført til at foreldrene ikke fikk være tilstede selv. En boks med pepperkaker og hansker til oss lærere ble utdelt. Kanskje ikke helt det samme, men så veldig mye bedre enn ingenting. Foreldrene skal ha for sine kreative måter å kunne støtte opp rundt skolen i disse rare tider. 

Det indikerer at det blir jul, uansett. Kanskje i en litt annen form enn vi er vant til, men julen kommer. Uavhengig av hvor mange vi får være rundt bordet eller om man har falt i en karantenefelle. Julen sniker seg inn overalt og vil forhåpentligvis lage fred der den faller til ro. Det er klart jeg er redd jeg ikke får tilbringe julen med mine høyt verdsatte avleggere. Vi krysser alt vi eier og har for at det skal gå bra. Hvis ingen går i karantenefella, men passer seg for den - så får vi nok alle feire jul igjen. 

Det er en risikosport å være lærer for tiden. Det hagler med karantener i hytt og gevær. Med en rykende fersk avleggerlærer og meg selv samt og en avlegger som går på skole er det klart det ikke kan vites helt om vi kommer i samme havn på selveste julaften. Det er heldigvis lov å håpe. Min mann og jeg har uansett hverandre og det har heldigvis ungene også. Blir det digital jul så blir det det. Verre ting har skjedd. 

Håper alle har åpnet en eller annen variant av en adventskalender i dag. De finnes i utallige varianter. Både for barn og større barn. Nyt førjulstiden! 

God jul fra skolebiblioteket!