Jeg er egentlig ikke så veldig glad i å gå på kafé. Av en eller annen grunn liker jeg bedre å «være på kafé» hjemme hos noen. Jeg liker personlige kopper, med innpakningen av et hjem. Jeg liker unger som løper rundt, historien i veggene og uttrykkene av de forskjellige personlighetene som kommer frem i de ulike krikene og krokene. Det å føle seg hjemme der man er invitert inn. Det er en trygg og god følelse.
Selvsagt liker jeg å skravle på ordentlige kafeer også. Når man møtes og maser om alt mellom himmel og jord. Likevel foretrekker jeg faktisk å dra på besøk til folk og teste ut stemningen og hjemmene til dem jeg er glad i. Jeg likerI alle fall ikke å dra på kafé alene. Det synes jeg bare er kleint. Vet ikke hvor jeg skal sitte. Vet ikke hvilken kaffe jeg skal drikke og hva jeg skal finne på mens jeg er der. Jeg har forsøkt lesing, mobilbruk og stirring ut vinduet. Jeg finner liksom ikke roen. Det har bare alltid vært sånn.
Den siste tiden har jeg testet ut en helt annen variant av kafélivet og trives godt med den. Jeg må riktignok drikke av mine egne kopper og sitte i min egen stue, men selskapet er alltid godt. Hver torsdag klokken 18.00 har s(l)ekten digital kafé. Da dukker det opp forskjellige deler av slekten og prater om alt mulig. I dag har vi vært innom alt fra smultringer til vage barndomsminner det blir børstet støv av. Jeg elsker det!
Så mye som jeg har glemt dukker frem igjen samtidig som jeg blir ennå tettere knyttet til dem som har vært med å forme meg til den jeg er. Fint å kunne takke covid-19 for noe!
Jeg gleder meg til mer kaféliv i 2021. Jeg er klar for alle varianter, til og med alene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar