Late dager

Ferier er slitsomme. Kroppen og hodet mitt skjønner ikke overgangen fra meget høyt tempo til meget lavt tempo. Systemet bruker mange dager på tilvenningen. Jeg har nå kommet dit. Endelig er jeg der at alt er greit. Jeg tar hver dag som den kommer uten de store planene. Jeg sliter med å komme i gang med lesingen av en bok jeg har gledet meg lenge til å begynne på. DET er ferie det. Den ligger her og ser på meg mens jeg bare er opptatt med å gjøre ingen verdens ting. I går startet dagen noe seigt, men ble avsluttet meget hyggelig og trivelig. Jeg liker når dagene blir til mens man er i dem. Når man ikke har spikret alt som skal forgå og løper fra sted til sted for å rekke alt man hadde satt for seg at man bør rekke. Min erfaring er at det er da de fineste øyeblikkene oppstår. Og det er vel DEM man er ute etter?