O hellige varme!

De siste ukene har det vært kaldt her hjemme. Jeg vet ikke helt hvorfor det er så stor forskjell fra i fjor? Det må være at vi plutselig bare er to mennesker som bor her. Mulig det var de varme som flyttet ut. Her er det nemlig skrekkelig kaldt! Jeg våknet i morges- iskald på nesen og kjente at det var nok. Planen for ettermiddagen var lagt. Julegaver og ovnjakt var på tapetet. Jeg vet at ovnjakt muligens ikke er et velkjent ord, men siden redningssmør går- så får dette gå også.

Arbeidsdagen gikk, som den pleier, veldig fort. I dag var jeg første som låste meg inn på kontoret og den siste som gikk. Jeg liker jobben min, men i dag var grunnen for den sene avgangen annet enn trivsel. Lagunen stod på listen og jeg kjente hver minste celle i meg vegre seg. Travle og grinete mennesker som trakker på samme plassen i mange timer virket meget avskrekkende. Da jeg endelig fikk sklidd ned vaskebrettveien og satt nesen mot senteret kjente jeg panikken stige. Jeg pustet helt ned i tærne, bestemte meg for at dette kom til å gå HELT bra og satte i gang.

Det første jeg la merke til var at det var utrolig mange menn på Lagunen. Er dette en ny trend? Sender alle damene mennene sine på handlerunder? Ingen var grinete og stresset. Eller kanskje det var meg? Luften hadde muligens nådd storetåen min og virket beroligende? Handlet fikk jeg i alle fall. Mennesker jeg er glad i dukket opp fra intet og ettermiddagen ble meget bedre enn jeg hadde sett for meg. Nå er ovnene montert, mange gaver kjøpt  og rødvinen er i glasset. Skål og god helg!