23. desember: En vakker dag

Bittelille julaften ble en vakker dag. På den dagen fikk jeg gjort mer enn jeg har maktet på lenge. Jeg våknet etter elleve timers søvn og følte meg mer opplagt. Jeg følte meg så kvikk at jeg bestilte time til optiker og skaffet treningskort. Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men skal love deg at det har kostet mange timers god utsettelsesteknikk på ikke å få det gjort. 

Jeg kjente det gjorde godt og var i godt humør da jeg var på vei til en koselig kafé i Lille Øvregate. Selskapet der var mer enn hyggelig og jeg hadde en god følelse da jeg klemte henne god jul. På vei inn i parkeringshuset ringte jeg min eldste. Hun behøvde en mamma og befant seg tilfeldigvis rett i nærheten av huset den lille røde bilen stod og ventet.

Meg og den røde bilen fraktet henne på jobb og fikk samtidig gaver og mat i hus. Godt med alle fluer som kan slåes i smekker. Den yngste var reist på gaveekspedisjon på Sotra og gav sin mor en visshet om at dagen var god. Jeg fikk en ro i meg. Denne dagen var fin. På en mørk desemberdag setter jeg pris på slikt lys. 

På kvelden ringte det på og selveste juletrenissen kom. Denne nissen vasket opp, ryddet og tente stearinlys da jeg var en tur for å handle. Det er ikke vanskelig å ha besøk da. Senere laget nissen jammen middag også. Sammen med hele familien spilte juletrenissen spill til langt på natt og gav meg julestemning og takknemlighet herfra til månen! 

Nå gleder jeg meg veldig til i kveld. Da samles nesten hele julefeiringstroppen og feiringen kan så smått starte. Noen feirer Jesusbarnet. Jeg feirer at jeg har så mange jeg er glad i som vil dele julen med meg. God lille julaften!