Første gangen det yngste frøet mitt kom mot meg med den svarte store klumpen spratt jeg opp av sofaen og løp med høy stemme bort. Jeg kvapp sånn og ble så redd at det tok tid å roe meg. Min frøken er så trygg og god med dyr og med mennesker at hun til slutt fikk meg til å holde Alfred. Det var visst det han het. Jeg lever ennå.
Den mest oppmerksomhetssyke av alle dyrene må være denne papegøyen. Den var jammen den morsomste også.
Da vi alle omsider kom hjem hadde vi store planer om julekaker og julemusikk. Det skulle glitre rundt oss og alle skulle smile med sine hvite tenner og være lykkelige.
Sånn blir det aldri helt. Og sånn er det hos oss. Den yngste sovnet i åttetiden. Meg og den eldste har snakket om alt mulig annet enn julen. Vi klarte likevel jule oss så masse at vi har flere kilo med Rocky Road i kjøleskapet. Vet dere ikke hva det er? Google det og lag det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar