torsdag 22. desember 2016

22.desember: Fange i situasjonen

Dagen startet meget rolig. Både jeg og jentene var hjemme. Og Beemo da. Den yngste sin lille rotte som alle har blitt så veldig glad i.

I dag skulle den på ferie. Hotellet den skal på har hatt ryddekonkurranse for å se hvor og hvem hun fikk bo med. De har Googlet hva som kunne være den beste julegaven. De gledet seg sånn at jeg kjente det boblet i mine egne gledesbobler.

Tenk at det kan være så gøy å være rottevakt? Det gjør at eieren slapper av og det gjør den aller eldste også.


Dagen så fredelig ut. Vi har kost oss i hverandres selskap og var klar for jul og ferie. Tidlig spankulerte vi ut døren og satte oss på en buss. Problemet var at bussen ikke gikk noen steder. 

Hodepinen steg et hakk for hvert minutt bussen stod i ro. På en time hadde vi kommet oss noen få stopp på veien. Noe hadde skjedd. Tuneller var stengte og trafikken stod alle veier. Fly venter ikke på slikt. De bare flyr avgårde uten å ta noen hensyn til hva at som har forårsaket eventuelle forsinkelser. 

Jeg kunne ikke miste dette flyet. Så da det hadde gått for langt tid, hoppet jeg av bussen og ringte etter taxi.  Det ene selskapet kunne ikke hjelpe. Jeg ringte to ganger og klarte på mirakuløst vis å komme til samme menneske som ikke klarte å se at hun kunne hjelpe meg. Resultat ble at jeg ringte til et annet selskap og de hev seg rundt med en gang. 

Jeg snakket flere ganger med sjåføren og vi ble enig om at om det kom en ledig bil så skulle jeg hive meg i den og ringe. Om jeg rakk bort til ham kjørte han meg opp. 

Jeg fant han til slutt. Da hadde jeg løpt. Selvsagt åpnet himmelen seg i samme øyeblikk og laget scenen enda mer dramatisk. For det var det det var for meg. Dramatisk! Jeg hadde hjertet i halsen og tårer i øynene da jeg fant ham. 

Dette går fint, sa han. 

Jeg trodde ham helt til vi kom opp til Flesland. Der stod køen igjen.  Skuldrene var på et tidspunkt over hodet og jeg forstod at dette kanskje ikke gikk. 
Plutselig ble taxisjåføren en superhelt. 

Han kjørte forbi biler i kø og fikk meg i tide inn på flyplassen. Vanligvis ville jeg funnet det ubehagelig. Man kan ikke skille seg ut i trafikken og gjøre sånt! I dag var det det beste som kunne skjedd. Da vi til slutt var fremme spratt han ut og hentet kofferten min. Jeg måtte gi ham en klem før jeg gikk inn. Da jeg var inne foran gaten var det 20 min siden bussen jeg opprinnelig skulle ta til byen var kommet frem.

Men NÅ er ferien helt begynt og busser får kjøre hvor sakte de bare gidder.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar