søndag 9. desember 2012

9. desember: Plassholding

Jeg er ikke så ofte i en kirke, men i dag har jeg tilbragt rimelig mange timer i flere av dem. Først skulle koret spre juleglede og litt julekonsertreklame på gudstjeneste der det ble døpt fire barn og der presten snakket en hel del om barnefødsler. Faktisk. En flue hadde også tatt turen. Han svirret rundt presten og laget det hele ganske morsomt.  Presten snakket om, foruten barnefødsler og mye annet, også om at dette ikke var en forestilling eller en konsert, men en plass vi var sammen.

Kanskje det var derfor det ikke lå sjal og jakker overalt? Sånne som er lagt der for å få de beste plassene? Vi er der sammen alle sammen og dermed kan alle sitte overalt? Sammen? Da jeg kom inn i den andre kirken i dag, var det en forestilling jeg skulle se. En julekonsert. Da var det HELT andre regler. Kanskje vi ikke er sammen lenger? Er vi der alene?

Jeg var der i alle fall alene og ville aller helst ha en veldig god plass. Dette siden jeg var en av de første inn døren og synes helt ærlig jeg fortjente det. De andre årene jeg har deltatt har jeg nemlig fått plass bak stolper og høytalere og slikt. Heldigvis har jeg ører- så jeg hørte dem godt. Men i ÅR. I ÅR var jeg veldig tidlig ute og var raskt inne for å finne superplassen.

Og da så jeg det. Alle sjalene, hanskene, hattene, lommetørklene, jakkene, kåpene, veskene og alt annet man kan klare å legge fra seg for å holde en plass. Menneskene? DE var der ikke.

Det irriterer meg dette fenomenet. Det skjer overalt og jeg er uenig. Selvsagt kan man holde av en plass. Venter du på noen og du sitter der og ikke vil snakke med noen så ER det enkelt å bare legge vesken sin på stolen. Alle skjønner det. Så du slipper forklare at du venter på en venn, men at den ikke har kommet ennå. Ja, dere skjønner hva jeg mener.

Men KAN man virkelig legge greier på ti GODE plasser for så å forsvinne?
Jeg mener de menneskene som skal på konserter og slikt får være tidlig ute og finne sine egne plasser. Basta!

Nå var jeg alene på denne konserten. Det viste seg å være en fordel i dette holde av-spillet. Når man holder av plasser til hverandre slik, må man regne med litt svinn. Det er aldri behov for alle plassene og slike som meg kan snike seg innimellom. Eller, snike? JEG mener den skulle vært min i utgangspunktet!

Konserten? Den var nydelig den! Takk, Chris Lund! For julestemning og gråten i halsen. Du synger så vakkert at det gjør vondt!



1 kommentar: