lørdag 29. desember 2012

Romjulstakk

På julaften ringte telefonen. Det var en groggy tantestemme som ønsket meg en strålende dag. Hun hadde akkurat våknet og var kraftig forkjølet. Det første hun tenkte på var å ringe til meg. Sånt rører meg langt inn i sjelen.

For første gang på mange år skulle jeg feire jul uten henne. Helt uten at jeg har oppdaget det, var jeg plutselig så inkludert i julefeiringen at jeg kjente jeg grudde meg for å si at jeg hadde andre planer. Den følelsen er den beste jeg har kjent på lenge. Jeg var ikke klar over det. At jeg hørte så til. Det kjentes ut som om jeg skulle ringe til mamma og si noe hun ikke ville høre.

Det var ganske interessant. For det første visste jeg at min tante på ingen måte ville bli sint eller lei seg. For det andre er det sånn at denne tanten kan jeg si ALT til, uten at hun biter av meg hodet. Hun har vært en gedigen støtte i alle år og vil meg bare alt godt. Så det endte med at jeg måtte takke henne for å ha inkludert med sånn i sin innerste familie at jeg følte det slik. At jeg kvidde meg for å gi beskjed..

I dag skal jeg ut der og feire jul enda litt til. Jeg gleder meg. Pinnekjøtt, familie og spill. Gode diskusjoner vil være på tapetet og jeg får tilbringe tid med mennesker som ikke bare JEG er glad i, men som jeg vet med sikkerhet at også er glad i meg. Bedre kan man vel ikke ha det?


Takk, tante Daffa!

2 kommentarer:

  1. Christina, jenten med det store hjertet og de vakre, kloke ordene!

    SvarSlett
  2. Så heldig du er, en skikkelig gotante. Nyt ferien videre. Det næææærmer seg!!!

    SvarSlett