13. desember: Selvprodusert Lucia med sine nattkatter

I går ble den yngste avleggeren oppmerksom på at vi ikke hadde nok mel i huset til å lage Lussekatter. Jeg monterte tråder i min da nesten ferdige genser og kommanderte min bedre halvdel og den yngste poden på butikken. (Han er i alle fall bedre enn meg i at han gidder å kjøre på butikken når jeg synes det passet. Det er ikke sikkert det hadde vært like populært andre veien.)

Jeg festet tråder til den store pappmedaljen og fikk ikke med meg meldingen om at min sistefødte hadde snublet og klasket hele melpakken rett i asfalten. Sammen med seg selv. Forfjamset hadde hun gått inn igjen i butikken men den sprukne melposen og mel over hele seg. Gutten i kassen sa bare oi og tilbød henne en ny pakke. Forslått men happy kom hun hjem igjen og skulle starte på sin faste tradisjon. Da viste det seg at hun hadde fått hele korn isteden for det meget dramatiske melet som burde vært der. Da var selvsagt butikken stengt og den faste tradisjonen følte seg rett og slett utrydningstruet.

Heldigvis var det nok mel i den gamle pakken til at hun fikk laget en porsjon. Da jeg tilfeldig våknet i natt klokken fire holdt hun fremdeles på. Trøtt som en strømpe men med sin helt egne tradisjon fulgt i år også. Her hadde det passet best med et bilde av en blid frøken med rykende ferske lussekatter, men siden jeg sov så fikk jeg aldri et sånt bilde. Jeg erstatter det med et bilde fra juleverkstedet på jobb i dag.

Jeg har også et litt dårlig bilde av den fantastiske maten jeg spiste på minijulebordet i kveld. (Siden vi likevel var inne på bilder.)

Med en fin gjeng fra jobben til min kjære fikk jeg for første gang meny presentert på iPad. Genialt! Maten og selskapet var dessuten strålende. Dagene går så fort! I morgen er det allerede klart for tur til Bergen. Det betyr at julen nærmer seg noe voldsomt. Shit pommefritt!