5. desember: Pepperkakekjærlighet og teite busser

Dagen startet i full fart og har i grunnen ikke sakket farten før nå. Den yngste og jeg løp ut døren for å rekke bussen. Vi rakk den, men den "korresponderende" bussen hadde dårligere tid enn oss. Dermed hadde vi den rolige tiden før jobben begynner på perrongen på Bekkestua. Det førte til altfor varm kaffe to minutter før det ringte, med påfølgende oppdaging av glemte nøkler. 

Den glitrende julestemningen har i løpet av dagen tatt seg en god pause. Timene har hengt etter hverandre som sultne tigere og tiden har bare forsvunnet. Møter, utvilkingssamtale, lang lite korresponderende busstur hjem også. Så rett i bilen til IKEA. Alle vet hvordan IKEA er. Så det trenger jeg ikke utdype mer her i dag. Må man ha ting for å ferdigstillle badet, så må man det. Uansett hvordan bussene kjører i Bærum. 

Etter IKEA var det rett til henting av bonusbarn i bursdagsbesøk. Det var der hjertet mitt ble smeltet og kom litt tilbake til julefølelsen igjen. Hun hadde nemlig pyntet et kjempestort pepperkakehjerte som hun skulle ha med seg hjem. Uheldigvis knuste det før hun gikk og jeg forstod ikke helt hvorfor de skulle bruke så mye tid på å lappe det sammen. Vi skal jo pynte pepperkaker selv i morgen. Da hun kom ut med det ble jeg helt rørt. - "Mammaen til bursdagsbarnet sa jeg hadde laget det til en jeg var veldig glad i, og det har jeg jo, så vi måtte prøve å fikse det." 

❤❤❤