11. desember: Adventsutfordringer

I dag skal jeg og min kjære skrive ned tre ting som vi ønsker å ha med i julefeiringen vår. Oppdrag fra adventskalenderen vår som min bedre halvdel har kjøpt i et romantisk øyeblikk. Etterpå skal vi planlegge julen ut fra de seks ønskene vi har. Jeg vet ikke helt hva som er viktigst for meg? Det må være mandel i grøten. Vi må ha pinnekjøtt og riskrem til dessert. Levende lys og rolig julemusikk. Men er dette i grunnen viktig? Jeg er usikker. For det er vel familie og venner som er viktig? Julekonserter? Julestemning? Derfor liker jeg denne kalenderen. Den har utfordret oss på så mange måter. Vi har måttet tenke og si ting vi vanligvis ikke sier til hverandre.  Det har vært fint og vakkert og også vanskelig. 

Vi har dessuten kke har klart å gjennomføre alt. På fredag for eksempel, skulle vi campe under stuebordet. Det kunne vi nok ha klart, men etter en lang dag som ikke endte før den neste dagen var godt i gang føltes sengen mest rett. Dagen etter glemte vi helt kalenderen før det var sent på kveld. Da var det meningen vi skulle bake småkaker. Det kunne vi nok ha klart. Men sengen kjentes mest rett ut. Igjen. 

Da vi åpnet luken i går fant vi ut at den hang sammen med luken fra dagen før. Så der stod vi med nisseskjegget i postkassen, helt uten småkaker. Vi innså etter en stund at vi hadde flere utfordringer. Vi skulle nemlig pakke med oss en pose og gå på overraskelsesbesøk med den som gave. Hvem i alle dager skulle vi gjøre det til? 

Vi fant ut at vi har flere ting vi må ta tak i. Vi må utføre oppdragene når vi skal OG finne aktuelle overraskelseskandidater vi kan besøke. Vi hopper galant over de lukene vi gikk glipp av og er nå klar for de nye lukeeventyrene som venter. 

Nå har det visst klikket for samboeren. Mens jeg har forfattet kveldens luke har han - på helt egent initiativ - bakt Banankake. Nå står ikke verden til påske! Mulig det er en kompensasjon for de småkakene som aldri så dagens lys? Uansett. Jeg gleder meg til å smake!