Hva man har fått i kalenderen er alltid et populært tema i desember. Jeg har fått dusjsåpe med olje i. I år har jeg nemlig flottet meg med en kalender full av ting jeg ikke pleier å bruke. Nå må det vel sies at jeg bruker dusjsåpe til vanlig. Dagens dør var en luke jeg kunne kjenne meg igjen i. En av de andre lukene derimot, hadde serum i seg. Det serumet jeg kjenner til har jeg fra Serum Serum som Pelle Parafins Bøljeband spilte i sin tid. Husker dere den? Jeg regner ikke med det er sannhetsserum jeg skal smøre i ansiktet, men det lukter godt og virker kanskje for noe? Ikke vet jeg. Jeg får i alle fall prøvd ting jeg aldri hadde fått om jeg hadde kjøpt en sjokoladekalender. Blir spennende å se hva som dukker opp i de neste lukene.
Min egentlige kalender er denne. Adventskalenderbloggen. Det å kunne produsere tekst hver dag i ventetiden er som å åpne en luke i meg selv. Noen luker er fra fortiden, noen er ting som skjer akkurat nå eller drømmer og tanker om ting som skal bli. Selv om kreativiteten på ingen måte alltid er på topp må jeg si meg fornøyd med at jeg nesten hvert år i over 10 år har klart å skrive 24 innlegg i desember.
Jeg husker da jeg gikk på ungdomsskolen at jeg reflekterte rundt det å skrive. Jeg var overbevist om at det kunne skrives fortellinger om absolutt alt. Eksemplet jeg brukte for meg selv var en historie om en blyant. Tenk alt den kunne oppleve fra den var i blyantboksen til den var spisset ihjel! Jeg skrev aldri en sånn fortelling, men jeg mener det kan skrives noen ord om det meste. Artig at det har fulgt meg gjennom hele livet. Adventstiden hadde vært annerledes om jeg ikke hadde denne oppgavene hengende over meg hver dag. Jeg mener annerledes og ikke mindre slitsom eller mer avslappende. Jeg tror at jeg på grunn av at jeg deler glimt fra livet, legger mer merke til hva som skjer rundt meg enn jeg hadde gjort om jeg ikke gjorde det.
Sånn ta jeg vare på adventsminnene mine. Hvordan tar du vare på dine?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar