Det har vært en lat og deilig lørdag. Vi har sovet lenge og hatt sen og lang frokost med stearinlys og julemusikk. Litt julegaverelaterte diskutering har forekommet som seg hør og bør når vi har kommet til midten av adventskalenderen. En tur i nabolaget har vi klart å gjennomføre.
Vi bestemte oss for å støtte en lokal restaurant og hentet ferdig rykende varm nydelig middag. Etter en videosamtale med ungene ble jeg inspirert til å lage Julemanna. Hvite litt tykke kakemenn (og damer) som visstnok blir kalt mye rart. Kjært barn har mange navn. Disse barna kan visst hete gøttekælla, spekulasi, kakemenn og julemanna. Tidligere var kakemenn en vestlandstradisjon men nå har det visst begynt å ta seg opp på Østlandet også. Jeg ante ikke at det var en vestlandsgreie? Jeg visste heller ikke at sjokoladeracketen fra Minde sjokolade var et bergensfenomen. Det lærte jeg på Lysfesten som man digitalt kunne følge i år, uten at det har noe med dagens deigsetting å gjøre.
 |
| Her er jeg i ca 1977 på kjøkkenet til mormor. |
Det er mange år siden jeg har laget den deigen sist. Jeg husket lukten fra da jeg var liten. Egentlig tror jeg ikke vi bakte så veldig mye julekaker hjemme, men akkurat disse pleide vi å lage til jul. Resten av julebaksten foregikk på landet hos mormor og morfar. Med syv unger og hauger med barnebarn og oldebarn kan jeg ikke engang forestille meg hvor mye julekaker som er bakt i mormorhuset i årenes løp.
Barndomsminnene strømmer på. Jeg er heldig!
 |
| Her er det baking med mormor og to av mine fettere på slutten av 80-tallet. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar