Det har heldigvis ikke satt noen bremse på julestemningen og juleforberedelsene hos oss. Vi har trukket kalender og de har fått lest julefortellinger i skinnet av tente stearinlys. De har hatt hemmelig nissevenn og sydd filthjerter. I dag har de til og med fått en innføring i lysets viktighet i julen i gamledager og fått dyppet egne stearinlys. Det gikk veldig fint for elevene. Det gikk ikke like veldig fint for meg. Uansett hvordan jeg dyppet ble mitt lys bare lenger og lenger. Til slutt måtte jeg gi opp og har laget trinnets tynneste julelys som trengte støtte for å kunne stå oppreist i lysestaken. Jeg ledd ganske mye av det i dag, så det er helt greit. Jeg overlever.
I løpet av dagen har jeg fått en snap med bilde av et kort til den yngste avleggeren min. Hun hadde fått det på skolen og jeg skjønte det hadde gjort inntrykk. Litt senere måtte hun ringe for å lese kortet høyt for meg. Det var langt og det inneholdt ting som de andre i klassen hadde sagt om henne. Hun tok til seg alt det positive som stod der og ble dypt rørt over det som var skrevet. Lærerne hadde hatt det som en aktivitet og alle hadde skrevet positive ting om de ulike klassekameratene. Jeg har vært med på lignende til elever og ser hvordan de skinner opp når de hører ordene om seg selv. Det å høre min yngste frøken med gråt i stemmen lese alle disse fine tingene gjorde godt langt inn i hjerteroten. Jeg hørte at hun er trygg på seg selv og at hun visste at de skrevne ordene var ekte og velmenende. Det er julegave nok for meg.
Jeg gleder meg så helt vanvittig til å se ungene igjen. Går alt etter planen er det bare fem uendelig lange dager igjen. Det nærmer seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar