Endelig har dagen kommet for senkede skuldre og annet enn ulike teorier flygende rundt i hodet. Eksamen ble levert klokken to og forventningene til en lykkerus uten sidestykke var absolutt til stede. Det som egentlig skjedde var at alt som heter luft forsvant ut av meg og etterlot meg i en krøll på sofaen. Jeg var ikke glad en gang, bare helt tom. Heldigvis kom det seg etterhvert. Til og med gleden spratt frem og klappet meg på skulderen. Vel blåst!
Da jeg til slutt fikk viklet meg ut av sofaen hadde jeg bestemt meg for å gå inn til Oslo. Den grønne bilen var allerede plassert der med min mann og jeg tenkte at det var en god idé. Mitt yngste frø skulle nemlig hentes på Gardermoen og mammahjertet kjente at det behøvde å være der når hun landet.
Det gikk ikke helt som planlagt. Det tar ganske mye lenger tid å gå den strekningen enn det tar å kjøre den. Skikkelig mye lenger tid. Det endte opp med at den grønne bilen måtte komme susende og hente meg før jeg var kommet halvveis. Hadde den ikke gjort det hadde frøkenen min muligens ennå ikke vært plukket opp ennå.
Men nå er hun her. Endelig! Nå begynner det å ligne på jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar